Bedre spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen


Hvordan sikrer vi den samiske befolkningen i Norge likeverdige spesialisthelsetjenester tilrettelagt pasientens språklige og kulturelle bakgrunn? Det er krav om betydelig kompetanseheving i spesialisthelsetjenesten for å sikre at samiske pasienter får tilfredsstillende tilbud. Nasjonalt senter for e-helseforskning deltar nå i en egen ressursgruppe etablert av Helse Nord og Universitetssykehuset Nord-Norge for å sikre samiske pasienter et tilfredsstillende tilbud.

Illustrasjonsfoto, Berit Roald. Grafisk bearbeidelse, Hasse Berntsen
Illustrasjonsfoto, Berit Roald. Grafisk bearbeidelse, Hasse Berntsen

God og trygg kommunikasjon mellom pasient og behandler er grunnleggende i all pasientbehandling. Det handler om pasienters mulighet for å bruke sitt eget språk, men også om å bli møtt av en kultursensitiv tjeneste.

Kompetansen om samisk språk og kultur blant fagfolk og beslutningstakere i spesialisthelsetjenesten er generelt liten, spesielt i områder av landet der samer utgjør en liten del av befolkningen.

Anne Torill Nordsletta, avdelingsleder for helsedata og analyse ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, har nylig tiltrådt ressursgruppen. Hun skal særlig se på hvordan vi kan styrke arbeidet med e-helse også for den samiske befolkningen. Nasjonalt senter for e-helseforskning har forskningsprosjekt rettet mot den samiske befolkningen, og det er stor interesse for videre forskning på hvordan e-helse i fremtiden kan bidra til at også samiske pasienter ivaretas bedre.

- Det er en menneskerett å føle seg trygg i en sårbar situasjon. Min oppfatning er at den samiske pasienten føler seg utrygg i møtet med en helsetjeneste hvor samisk språk og kulturkompetanse mangler, sier Nordsletta.

Sikre likeverdige tjenester

Den samiske befolkningen får i all hovedsak dekket sine behov for spesialisthelsetjenester i den ordinære spesialisthelsetjenesten. Sannsynligvis behandler vi pasienter hver eneste dag uten å vite at han eller hun har samisk bakgrunn og ikke er oppmerksomme på utfordringene pasientene kan ha i møte med helsetjenesten.

I Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019) fikk Helse Nord RHF i oppdrag å ivareta strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Det er etablert en egen ressursgruppe på 10 personer av Helse Nord og Universitetssykehuset Nord-Norge for å sikre samiske pasienter et tilfredsstillende tilbud.

- Hvordan går arbeidet med å jobbe frem likeverdige spesialisthelsetjenester tilrettelagt samiske pasienter?

- Hovedfokus i arbeidet er å få satt i gang tiltak for at sykehusene har samisk helsepersonell på samtlige avdelinger, samt igangsette tiltak for at ledere i spesialisthelsetjenesten får økt kompetanse i å lede flerkulturelle medarbeidere, da spesielt samisk helsepersonell, sier Nordsletta.

E-helse

Ressursgruppen jobber nå med innspill på e-helse området, om hva som er viktig å få inn i en handlingsplan rundt e-helse og den samiske pasienten. E-helse betyr egentlig bare å nyttiggjøre seg av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å bedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgssektoren.

I strategidokumentet som ressursgruppen jobber ut fra, står det at forskningsaktiviteten bør økes. Når det gjelder e-helse så er det viktig å kvalitetssikre verktøy for utredning, behandling og opplæring tilpasset den samiske befolkningen.

Det jobbes bl.a. med å:

  • utarbeide og tilpasse utredningsverktøy og behandlingsmanualer
  • implementere kulturformuleringsintervjuet (KFI) tilpasset samisk språk og kultur i alle landets helseforetak
  • tilpasse selvmordsforebyggende kurs til samisk språk og kultur.
- Det er et stort behov for utviklingsprosjekter og forskning knyttet til helsetjenester for den samiske befolkningen når det gjelder psykisk helsevern og avhengighet. Det er lite forskning om e-helse knyttet til dette. Vi må sørge for at brukermedvirkning og brukerperspektivet ivaretas. Det bør være et grunnleggende prinsipp at utviklings- og forskningsprosjekter gjennomføres i samarbeid med representanter fra den samiske befolkningen, framfor prosjekter «om» den samiske befolkningen eller «på-vegne-av» samiske brukere av helsetjenester, sier seniorforsker Marianne Trondsen ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. Hun er også leder i FoU-styret i SANKS (samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus).

Tiltak fremover

Det er 25 år siden sist det ble utarbeidet en nasjonal plan for helsetjenester til den samiske befolkningen. I strategidokumentet «Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen» fra juni 2020 står det at må vi sørge for økt kompetanse i språk og kulturforståelse blant helsepersonell for å bedre kvaliteten på helsetjenestene til den samiske befolkningen. For å få til dette må en rekke tiltak på plass. Det innebærer blant annet å utvikle nye tilbud, synliggjøre samiske pasienters behov på ulike måter, bidra til opplæring, sørge for samhandling mellom helsepersonell og mellom tjenestenivåer, ta i bruk ny teknologi, samt opprettholde og styrke eksisterende tiltak.

- Vi er godt i gang med arbeidet og det skjer mye positivt i de enkelte helseforetakene. Alle regionale helseforetak har vært med på å utarbeide strategidokumentet som skal føre videre arbeidet med å styrke kompetansen om samisk språk og kultur nasjonalt. På grunn av pandemien har det ikke vært mulighet til å gjennomføre fysiske møter som er nødvendig i slik prosess, og det er for kort tid å levere en handlingsplan innen 20. august. Arbeidet vil derfor ferdigstilles i utgangen av november, sier prosjektleder Tone Kristin Amundsen i arbeidsgruppen for videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Til daglig er hun spesialrådgiver ved Helse Nord RHF. Foto: Helse Nord

Se mappen sin

Forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning har jobbet med et prosjekt om innsyn i journal for psykisk helsevern i den samiske befolkningen. Funn fra arbeidet viser at dette ønskes velkommen av samiske brukere. I tillegg til den åpenbare muligheten for å holde seg oppdatert på hva som skjer med egen behandling, kan det også hjelpe pasientene med å identifisere misforståelse i kommunikasjonen som følge av språkforskjeller eller manglende kulturkompetanse hos helsepersonell.

- Jeg forventer at pasienter i fremtiden vil være aktive bruker av apper, aktivitetstrackere, selvhjelpsverktøy og systemer som kan gi helsetjenesten tilbakemeldinger på de tjenestene de tilbyr og behandlingen pasientene mottar. Jeg synes det er viktig at den samiske befolkingen får tilrettelagt disse verktøyene på sitt eget språk. Pasientrettede verktøy for personvernbevarende tilbakemelding på helsetjenester (PREM - patient reported experience measures) vil være et viktig verktøy for å måle i hvor stor grad de samiske pasientene er fornøyde med de helsetjenestene de mottar, sier professor Johan Gustav Bellika ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.
- Jeg anbefaler bl.a. tiltak om at helsepersonell rutinemessig informerer samiske pasienter om muligheten til å lese innhold i egen journal via helsenorge.no, sier seniorforsker Asbjørn Johansen Fagerlund ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. Foto: Helene Baustad