Digital poliklinikk - følger opp personen, ikke diagnosen

Mange som har kroniske og langvarige sykdommer er vant med jevnlige innkallinger til kontroll på poliklinikken. Det innebærer ofte en lang og slitsom reise hvis de bor langt unna sykehuset, i tillegg til tapt arbeidsfortjeneste.

Vel inne på legespesialistens kontor kan undersøkelsen kjapt være over, kanskje tar det bare et kvarter. Tilstanden er stabil, prøvene fra laben fine og alt er ok. «Sees om tre måneder,» sier kanskje legen. Snart kan det lite smidige systemet for innkalling til time på poliklinikken være historie – i alle fall for noen.

- Pasienten skal ikke trenge å møte opp til fysisk kontroll på sykehuset hvis formen er bra. Målet med prosjektet er å finne ut hvordan helsetjenester kan tilpasses folks behov, ikke omvendt.

Det sier Heidi Holmen, postdoktor og forskningsleder i den kliniske studien Digital poliklinikk ved Oslo universitetssykehus. Hun jobber også som førsteamanuensis på OsloMet og er sykepleier med spesialisering innen diabetes.

Siden 2020 har hun og kollegene forsket på oppfølging av personer som har epilepsi, kreft, lungefibrose og smerter. Pasienter med epilepsi, lungefibrose og smerter rekrutteres til studien fra Oslo universitetssykehus, mens personer som har kreft og behandles med cellegift er pasienter ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

- Når vi diskuterer bruk av helseteknologi er jeg opptatt av brukerne: pasientene, barna, pårørende og helsepersonell. Hva har pasientene behov for og hva kan de ha nytte av? Hvordan påvirker teknologiske verktøy helsepersonells hverdag og oppgaver? spør Holmen.

Vil øke kvalitet, trygghet og kapasitet i helsesektoren

Forskerne tror at hjemmesykehus vil være bra både for innbyggerne og de som tilbyr helsehjelp. Også helsemyndighetene ser fram til at digital oppfølging skal komme flere til gode.

Helsepersonell er en knapp ressurs, derfor må den utnyttes så godt som mulig. Mange sykehus mangler legespesialister, som fører til at pasienter må vente lenge på innkalling til konsultasjon eller behandling. Og årlig er det tusenvis som ikke møter opp til sin avtalte time på klinikken. Det gjør at en sløser med både personell, tid og penger, noe som blant annet ble påpekt i en rapport fra Riksrevisjonen i 2018.

Heidi Holmen sier det er viktig å få medarbeiderne positivt engasjert i å prøve ut teknologi.

- Helsepersonell kan helt klart bli positive ambassadører for både kollegaer og pasienter. De kan støtte pasientene i at det kan være et nyttig verktøy for å kommunisere med helsetjenesten. Men skal folk få lyst til å bruke teknologien så må den fungere bra. Vi må teste og tilpasse løsningene.

De ser at hvis man til vanlig behersker en smarttelefon så vil man få til teknologien.

- Det viktigste er nok at de må ønske å lære seg det nye. Det må også være rom for de pasientene som ikke ønsker eller behersker digital oppfølging. Dette er ikke nødvendigvis et tilbud for alle, men det kan være et godt alternativ for de som ønsker å ta det i bruk, sier Holmen.

110 pasienter skal teste løsningen

Den rigide forskningen tar tid. 110 pasienter skal rekrutteres og får teste ut appen i seks måneder, mens 55 pasienter er rekruttert i en kontrollgruppe. Deltakerne må være minst 18 år, beherske en smarttelefon og norsk språk, og kan ikke ha kognitiv svikt. De må ha en av diagnosene som løsningen testes på – selv om Holmen sier at det ikke er typen sykdom som er det viktigste:

- Et mål er å se hvordan dette fungerer for mange personer med flere diagnoser. Vi skal måle effekt på generiske sykdomsmål slik som helsekompetanse og hvordan de opplever egen helse. Derfor er vi ikke så opptatt av den direkte effekten på en spesiell diagnose, men vi tror at den digitale oppfølgingen i sum vil være positiv for den enkelte og deres diagnose.

Taster inn info og svarer på spørsmål

Forskerne samarbeider med helseteknologiselskapet Dignio. I tillegg deltar Sykehuspartner, Kreftforeningen og DIPS i prosjektet.

Pasientene kan følge med på sin helse hjemme via MyDignio-appen. De rapporterer inn målinger de har gjort selv, svarer på spørsmål relatert til sin sykdom og behandling, samt resultater fra blodprøver tatt hos fastlegen. Lungepasienter får blant annet med et spirometer hjem for å ta blåseprøve. En endring i helsetilstanden gjør at et varsel dukker opp på dataskjermen til en sykepleier på klinikken. Ved behov blir personen kalt inn til en fysisk konsultasjon.

- Vi ber deltakerne svare på sykdomsrelaterte spørsmål med ujevne mellomrom. En smertepasient vil for eksempel få spørsmål om de har smerter, og eventuelt hvor. En med lungesykdom får spørsmål om lungefunksjonen. Alle får tilpassede spørsmål og behandling, sier Holmen.

Innsamlede data fra deltakerne brukes til både behandling og til å utvikle og forbedre appen.

- Mange pasienter sier at de er positive til å bruke appen og at de gleder seg til å prøve ut ny teknologi. Mens andre er usikre på om de har nok digital kompetanse for å få det til – og det er noe vi må ta på alvor. Hvis en ikke mestrer noe er det også viktig informasjon. Da må vi gjøre løsningen bedre.

Holmen og kollegene skal også intervjue helsepersonell om hva de synes om systemet Dignio Prevent, som er dataplattformen som brukes på sykehusene. Der får helsepersonell oversikt over pasienter, helsetilstand og behandling. I tillegg ser de hvilke måleapparater som er integrert med løsningen, for eksempel pulsoksymeter og temperaturmåler. I systemet får de også opp varsler og meldinger fra pasientene.

Tar digitaliseringen ett steg videre

- Målet vårt er å ta digitaliseringen enda lengre, for å høste flere positive effekter.

Det sier Anna Hurrød, prosjektleder for Digital poliklinikk i Dignio.

Hun jobber tett sammen med Holmen og resten av teamet for å bedre samhandlingen mellom innbygger og helsesektor. Målet er å bruke ressursene i helsetjenesten der de til enhver tid trengs mest. Da er det ikke nødvendigvis klinikkens avtalebok som bør styre når pasienten skal møte legen.

- På noen avdelinger har de blitt gode på å tilby pasientene videokonsultasjon i stedet for at folk må reise til sykehuset for et fysisk møte – noe som ikke alltid er nødvendig. Videokonsultasjon er et bra alternativ, men det endrer ikke selve prosessen eller kontaktpunktene personen har. Dette vil vi snu, slik at de selv blir delaktig i egen helse, oppfølging og behandling, ikke minst ved at de sender inn egne målinger og rapporterer om sin helse, sier Hurrød.

Hun mener vi trenger mye mer innovasjon og smarte løsninger i helsesektoren, for å hjelpe stadig flere eldre og pasienter med komplekse, langvarige behov.

- Vi må tenke nytt og ta i bruk flere digitale verktøy, fordi behovet for helsehjelp øker. I tillegg stiller pasientene høyere krav nå. De vil ha innsikt i egen behandling og vil vite hva de kan gjøre for å fremme god helse og livskvalitet, sier Hurrød.

Opplæring, arbeidsflyt, tilbakemelding

Nylig fikk hun tilbakemelding fra prosjektdeltakerne. Det var mye entusiasme. Sykepleiere forteller at pasientene tar mer del i det som skjer. De ser og forstår hvorfor deres helsedata er verdifulle og bidrar i behandlingen.

- Helsearbeiderne ser at de får inn mer informasjon når pasienten rapporterer selv. For eksempel vil det være slik at en person med epilepsi som ikke har hyppige anfall, følges opp hos legen kanskje en gang i året. I dette prosjektet får de spørsmål hver tredje måned i appen. Hvis systemet fanger opp avvikende svar, får helsepersonell en melding. Da kan man framskynde en konsultasjon med pasienten.

Både pasienter og helsepersonell må læres opp i systemet før de kan bli med i studien. Pasientene får hjelp til å lære seg appen på klinikken. Helsearbeidere setter opp brukerens profil. Målinger og oppgaver legges inn på hver brukers konto. På sykehusavdelingene har utvalgte sykepleiere en nøkkelrolle siden de følger med på dashbordet i systemet. Det er også mange leger med i prosjektet.

- Vi har diskutert metodikk, hva vi ønsker å oppnå med løsningen, hvordan prosedyrer og arbeidsflyt skal være og hvordan vi får en god dialog med pasienten. Det er en iterativ utvikling og vi får hyppige tilbakemeldinger fra brukerne.

Det snakkes ofte om det uutnyttede potensialet for helseteknologiske produkter i helsesektoren. Prosjekter og testing er bra, men ofte blir det et spørsmål om hvem som skal betale for at løsninger kjøpes inn og brukes.

- Jeg tror det er lurt å se ting i et større bilde. Hvis hver sykdom skal ha sin egen app, blir det vanskelig. Løsninger som kan brukes på tvers av helseinstanser og regioner har et fortrinn. Det er ofte organisatoriske og juridiske faktorer som begrenser innføringen av teknologi i helsesektoren. Jeg håper flere har lyst til å samarbeide på tvers, siden pasienter og tilstander er så likt stort sett over alt, sier Hurrød.