Teknologi kan gi inkludering, men også ekskludering
Verden rundt oss blir stadig mer digital, og vi hører ofte om hvordan teknologi kan brukes til å øke inkludering i samfunnet. Men ifølge Margunn Aanestad, professor i e-helse på universitet i Agder, kan teknologi også øke ekskludering. En rapport fra Kompetanse Norge viser at 600 000 nordmenn er ikke-digitale, og står i fare for å bli ekskludert fra det digitale samfunnet.
Dette er en oppsummering av et webinar som ble arrangert i april 2022: “Digitale helsetjenester for alle - hva må til?”
Eldre er den største gruppen med ikke-brukere, og har også de svakeste digitale ferdighetene. Så hva kan gjøres for å hindre at eldre og andre sårbare grupper ikke havner utenfor?
Aanestad forteller at en god start er den norske regjeringens strategi «digital hele livet», der målet er å øke befolkningens digitale ferdigheter. Dette er lurt, mener hun, fordi det å «være digital» i dagens samfunn er noe annet enn å være digital for ti år siden; nå må man ha tilgang til internettet, utstyr, grunnleggende digitale ferdigheter, og evnen til å avdekke svindel.
Likevel advarer Aanestad mot å idealisere det digitale mennesket, siden det også vil føre til ekskludering.
Noe annet som er viktig for å sørge at folk ikke havner utenfor det digitale samfunnet er universell utforming, sier Kristin Fuglerud, faglig leder ved digital inkludering ved Norsk Regnesentral. Dette betyr at noe er designet slik at det kan brukes av flest mulig.
Fuglerud forteller at selv om universell utforming er lovfestet, er det fortsatt mange barrierer for e-helseløsninger. I mange tilfeller er ikke universell utforming implementert. Det kan være fordi språket er for vanskelig, løsningen er for komplisert og frustrerende å bruke, eller at brukeren mangler digitale ferdigheter for å bruke teknologien.
Et eksempel på dette er Ezismart – en mobil med store knapper som gjør det enkelt for de med nedsatt syn å se hva de skal trykke på. Men det viste seg at Ezismart ikke var så enkelt å lære seg, verken alene, eller med hjelp fra andre. Prosjektet rekrutterte ungdomsskoleelever fra faget «Hjelp andre», med holdningen at elevene skulle forstå teknologien raskt. Dette stemte ikke. Det som trengs, er at brukere får opplæring fra profesjonelle hjelpere.
Kristin Kjæret er rådgiver på interessepolitisk avdeling i Blindeforbundet, og hun forteller at teknologi for blinde og de med nedsatt syn er kjempeviktig, ettersom det rapporteres at 50% av blinde er ensomme. Siden ensomhet er knyttet til helse og livskvalitet, er det viktig å bedre sosial deltakelse og tilgang til kommunikasjon for disse gruppene.
Også blant de blinde er de eldre en sårbar gruppe. Kjæret forteller at hvis de skal være uavhengig av andre og leve hjemme lengst mulig, må de få opplæring i digitale ferdigheter, og dette må skje før de er avhengige av teknologien. Dessverre skjer ikke det alltid, selv om fylkene er lovpålagt å sørge for at alle skal få opplæring i digitale ferdigheter.
Budskapet Aanestad, Fuglerud og Kjæret vil at vi skal ta med oss videre er at det er svært viktig at folk får trening i digitale ferdigheter før de er avhengige av teknologien. Vi burde alle tenke på hvordan vi bruker teknologi, siden vi også er ansvarlig for at det blir designet på en måte som er universell utformet.