Videokonsultasjoner i psykisk helsevern – et samarbeid mellom forskere, pårørende og brukere.

Endelig kunne prosjektgruppen møtes fysisk igjen, etter mange møter via skjerm. Samlingen har først og fremst gått til å bli kjent med hverandre i gruppa, samt dele erfaringer og status om hvor prosjektet står.

Forskningsprosjektet, ledet av professor Monika Knudsen Gullslett ved Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE), handler om videokonsultasjoner i psykisk helsevern hvor det er fokus på pasienters erfaringer, spesifikt barn og unge, samt deres foresatte. Det er viktig med samhandling mellom brukere, behandlere og pårørendes erfaringer med behandling på skjerm.

Målet med samlingen var å sammenfatte noen prinsipper og retningslinjer for videokonsultasjoner. I utarbeidelsen av disse er både brukerrepresentantenes meninger, men også svar fra dybdeintervjuene forskerne har gjort, lagt til grunn.

Fint å endelig kunne møtes

«Det er lettere å delta med egne meninger når vi sitter i samme rom», forteller medforsker Sara Alice Rondestveit. Det har vært veldig fint å være her, det har gitt meg en større forståelse på hva jeg er med i, en bedre forståelse av prosjektet, sier hun.

Andreas Ugedahl jobber for tiden med en master i sosiologi, og er særlig opptatt av de pårørende i dette prosjektet. Han forteller at det er veldig lærerikt å samles. Det styrker min forskning å høre andre sine tanker og ideer rundt det jeg jobber med, forteller han.

Forskningsassistent Mona Skjeklesæther Pettersen jobber ved NSE og er del av prosjektgruppa, og forteller at gruppen sammen nå jobber med tre artikler om temaet, samt bidrar til Andreas masteroppgave. De har også nylig publisert en kronikk om temaet. Videre skal de jobbe med prinsippene for videokonsultasjoner, og ønsker at dette blir verktøy som kan hjelpe spesialistene når de jobber med videokonsultasjon med barn og unge.

Medforsker Kari Tolo deler de andres erfaringer, og forteller at det var mye lettere å møtes fysisk nå etter mange digitale møter. Det er veldig lærerikt, og det er mye lettere å være aktiv og delta når vi har møttes via skjerm før, forteller hun. Jeg synes gruppen er flink til å inkludere, og man føler seg sett og at meningene mine verdsettes. Det gjør meg enda mer motivert og engasjert til å arbeide i prosjektet, sier hun.