Skal spre telemedisin-historier fra Troms i Portugal

Medarbeidere fra Nasjonalt senter for e-helseforskning er invitert til en internasjonal konferanse som Verdens helseorganisasjon arrangerer i Porto i Portugal 5. og 6. september. Det er andre gang at WHOs Europakontor arrangerer et symposium om digital helse, første gang var i 2019.

– Vi anser dette som en perfekt arena for å spre kunnskap om digitalisering i helse med innovative eksempler og beste praksis fra vårt eget fylke, sier senterleder Stein Olav Skrøvseth i Nasjonalt senter for e-helseforskning.

– Vårt senter har forsket på digitalisering i helse i flere tiår, og tiden er overmoden for at digitale verktøy som er trygge og virker, skaleres opp og spres til den hardt pressede helsesektoren.

Bedre forebygging og oppfølging

Konferansen handler om hvordan kunstig intelligens kan brukes i forebygging og behandling, og hvordan digitale verktøy kan bidra til at færre utvikler kroniske sykdommer. Et annet viktig tema er hvordan telemedisin og avstandsoppfølging blir mer tatt i bruk. Under koronapandemien ble det helt nødvendig å bruke e-konsultasjoner (telefon, tekst eller video) men nå brukes det igjen mindre, fordi mange pasienter og fastleger foretrekker å møtes ansikt til ansikt.

Det blir også fokus på digitale løsninger for pandemiberedskap, digital terapi og forebygging av psykiske plager, og datadrevet beslutningstaking.

– Både norske helsemyndigheter og WHO oppmuntrer til at digital teknologi må tas mer i bruk, ikke minst for å bøte på mangelen på helsearbeidere. Teknologi kan gi folk oppfølging når de bor milevis unna nærmeste legesenter. I tillegg kan teknologi gi en mer pasientrettet tjeneste, hvor innbyggerne blir mer aktive og ikke minst lærer om å forebygge helseplager, sier Stein Olav Skrøvseth.

I kommuner og på sykehus i Norge opplever de det samme som ellers i Europa: Andelen eldre med sammensatte behov øker, og det blir færre i yrkesaktiv alder. Det betyr at det snart er svært få igjen til å levere helsetjenester til de eldre. For mange kommuner i distriktene er det svært utfordrende å få tak i helsepersonell.

Helhetlig, digitalt støttet behandling

Et problem med helsetjenesten er at behandlere kun ser én sykdom om gangen og i hovedsak driver med reparasjon av problemer, ikke forebygging. Pasienter med kroniske lidelser trenger hjelp fra mange aktører, men møter et oppstykket system hvor deres informasjon er lagret i ulike datasystemer. Pasientsentrerte team er derfor etablert i blant annet Tromsø og Harstad. Resultater viser at dødelighet og akuttinnleggelser gikk ned blant de som fikk den helhetlige og proaktive oppfølgingen.

Små kommuner som Kvænangen i Nord-Troms, kommuniserer på video med eldre personer. Noen av innbyggerne bor så langt unna kommunesenteret at det blir utfordrende å få hyppig besøk av hjemmetjeneste og fysioterapeut. I Nordreisa kommune har de prøvd ut tele-ortopedi med gode resultater. De har et desentralisert tilbud knyttet til Universitetssykehuset Nord-Norge, der de kan foreta kontroll, gipsbytte og få veiledning i opptrening via videokommunikasjon med en legespesialist på UNN. Pasienten sparer en dags reise.

Delirium og kunstig intelligens

Stein Olav Skrøvseth vil på konferansen i Porto trekke fram gode eksempler på hvor de har kommet lengst for å utvikle metoder som kan bedre behandling og forebygge sykdom.

– Fagmiljøene på UiT og UNN jobber tett sammen med Nasjonalt senter for e-helseforskning på nyskapende forskning som kan komme pasienter til gode. Et eksempel er automatisk analyse av pasientjournaler, hvor forskerne finner ut hvem som har risiko for forvirringstilstander (delirium) etter operasjon. Det vil gi klinikerne verdifull informasjon når de skal følge opp pasientene, sier Skrøvseth.

Trenger digital kompetanse

I sitt innlegg i Porto skal seniorrådgiver Lene Lundberg snakke om digital hjemmeoppfølging og behovet for teknologikompetanse i hele befolkningen.

– Det vil kreve et kraftig kompetanseløft blant “alle,” for å si det enkelt, hvis vi skal forstå og mestre den digitale teknologien som nå serveres i rekordfart. Pasienter må få trening og opplæring. Samtidig må vi ivareta de som ikke bruker nettet eller apper, og som derfor vil forbli analoge. Helsefagstudenter, klinikere, kommunal omsorg, mellomledere, og ikke minst de pårørende som har en stor belastning med å ta vare på sine nærmeste – alle trenger de tilpassede kurs og opplæring.