Kan sosiale medier brukes for å få flere til å ta vaksiner?

Vi søker ofte til likesinnede når vi vil ha svar på ting vi lurer på, også helserelaterte spørsmål. Vaksine er en debatt som stadig dukker opp, og mange har en mening rundt dette. Men hva skjer dersom helsepersonell bidrar inn med sin fagkompetanse i disse gruppene? Kan sosiale medier være med på å øke vaksinasjonsstatusen blant befolkningen?

Dette har seniorforsker Elia Gabarron ved Nasjonalt senter for e-helseforskning sett dypere på. I en systematisk gjennomgang har hun studert bruken av sosiale medier som informasjonskilde om vaksiner.

- Vi undersøkte data fra land som blant annet USA, Australia, Kina og Jordan, forteller Elia. Dette fordi det finnes ikke høy-kvalitets forskning på dette temaet i Europa, i hvert fall ikke enda.

Måten vi sier ting på

Funnene i studiene viser at strategisk bruk av sosiale medier for å formidle pålitelig informasjon kan motvirke vaksineskepsis og fremme en mer vaksinevennlig offentlig holdning.

- Måten vaksinene presenteres på er viktig. Dersom du forteller en mor at hun må vaksinere barnet sitt, uten å fortelle konsekvens – vil det ikke nødvendigvis føre frem, forklarer Gabarron. Om du forteller henne om mulige sykdommer barnet hennes kan få uten vaksinen, vil du møte større mottakelse.

Hun presiserer at innramming av innholdet blir avgjørende for utformingen av tiltak i sosiale medier. Likevel er det ikke bare hvordan informasjonen presenteres som er viktig, det er vel så viktig at informasjonen kommer fra en pålitelig offentlig kilde. De understreker også at det er viktig at helsepersonell må være til stede for å moderere diskusjonene som foregår på sosiale medier, for å kunne avskrive feilinformasjon.

I de undersøkte studiene var det overvekt av kvinner som var representert. I kulturer der kjønnsroller i stor grad påvirker kunnskap om og aksept for vaksinasjon, er det viktig å ta hensyn til denne dynamikken når man planlegger hvordan man effektivt kan nå ut til deltakerne i et vaksinasjonsprogram.

Kan bidra til mer effektivitet

Helsetjenesten vår er stadig under press, og det søkes hele tiden etter nye måter for å avlaste helsepersonellet. Dette tror Gabarron at sosiale medier, på sikt, kan bidra til.

- Vi må ha kunnskapen på plass først, og trenger å forske mer på hvordan sosiale medier brukes til vaksineinformasjon her hjemme i Norge, forklarer hun.

Med en strategisk forståelse av hvordan disse kanalene kan utnyttes effektivt, har sosiale medier potensial til å nå ut til et bredt publikum raskt og kostnadseffektivt. Sosiale medier kan, når de brukes som en supplerende kampanjekanal, fungere som et verktøy for å overføre informasjon som bidrar til å øke vaksinasjonsraten i en befolkning.

- Effektene av disse verktøyene er avhengig av at autorisert personell følger nøye med på og modererer diskusjonene, sier medforsker Rita-Kristin Hansen, mastergradsstudent ved UiT Norges arktiske universitet.

De fremhever også nødvendigheten av å bekjempe desinformasjon. I samarbeid med helsemyndigheter, sosiale medieplattformer og folkehelseorganisasjoner kan det utvikles målrettede kampanjer som kan nå ut til ulike deler av befolkningen. Ved å utnytte sosiale mediers rekkevidde og påvirkningskraft, kan dette bidra til å øke bevisstheten og kunnskapen om vaksiners betydning, og på sikt føre til høyere vaksinasjonsrater.

Funnene deres belyser et viktig skritt fremover i å forstå og utnytte sosiale mediers potensial i folkehelsearbeid.