Leger bruker ikke kjernejournalen slik det var tenkt


Norske leger bruker ikke kjernejournalen til å finne kritisk informasjon, som for eksempel allergier. I stedet bruker de journalen til å søke opp pasientens legemidler.

Seniorforskerne Line Lundvoll Warth (t.v) og Kari Dyb forsker på bruken av kjernejournal i helsetjenestene. Foto: Lene Lundberg
Seniorforskerne Line Lundvoll Warth (t.v) og Kari Dyb forsker på bruken av kjernejournal i helsetjenestene. Foto: Lene Lundberg

Mye tyder på at norske leger ikke bruker kjernejournalen slik myndighetene hadde tenkt. Det viser en ny studie gjort av forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

I 2017 fikk alle innbyggere og helsepersonell i Norge tilgang til kjernejournalen. I den kan helsepersonell se de samme opplysningene, uavhengig av om de jobber som fastlege, på sykehus eller legevakt.

25 leger i Trondheim ble spurt om hva de synes om kjernejournal og hvordan de bruker den. Legene jobbet ved legevakt, akuttmottak i sykehus eller som fastleger. Trondheim er den regionen som har brukt kjernejournal lengst.

– Vi ble litt overrasket over hva de svarte. Det var nemlig et sprik mellom det myndighetene ønsket den skulle brukes til og hvilken funksjonalitet som var legenes favoritt.

Det sier seniorforsker Kari Dyb ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. Studiens resultater ble publisert i det internasjonale tidsskriftet BMC Health Services Research.

Favoritten er legemidler

Forskerne fant ut at de fleste legene som ble intervjuet i hovedsak kun brukte den ene av seks funksjoner i kjernejournalen. – De fleste legene vi snakket med svarte at de bruker kjernejournal til å få oversikt over hvilke legemidler som er registrert på pasienten. Dette ser de på som viktig, fordi feilmedisinering potensielt er dødelig, sier Dyb.

Legene brydde seg derimot ikke så mye om det myndighetene anså som noe av det viktigste, nemlig kritisk informasjon. Dette kan være opplysninger om for eksempel allergier eller implantater.

Kjernejournalen inneholder følgende funksjoner:

  • Oversikt
  • Om pasienten
  • Legemidler
  • Kritisk info
  • Besøkshistorikk
  • Innstillinger

Tre typer pasienter

Forskningen viste også at legene i hovedsak brukte kjernejournalen på tre pasientgrupper: eldre, rusmisbrukere og bevisstløse.

– Er du bevisstløs, kan du naturlig nok ikke kommunisere med legen. Når det gjelder eldre pasienter bruker de oftere mange legemidler, og det er flere kronikere blant dem. En pasient med rusproblemer kunne forsøke å skaffe seg legemidler for å ruse seg, sier seniorforsker Line Lundvoll Warth.

Forskerne fant ut at legene oftest brukte kjernejournalen ved en akutt situasjon. Svært ofte er pasienten ukjent for helsepersonellet som har vakt i legevakt eller akuttmottak, og som regel møter de heller ikke pasienten igjen.

– For fastleger er det slik at de kjenner sine pasienter godt. Ofte kan de ha pasienter i årevis, noen har de fra fødsel til død, sier Lundvoll Warth.

Vil ikke registrere manuelt

I studien svarte mange av legene at de ikke har tid til å registrere manuelt i kjernejournalen.

– Manuell registrering er tidkrevende for helsepersonell med mange oppgaver og høyt tempo. Vi fant ut at på legevakten og i akuttmottaket la de nesten aldri inn info. Siden legene her ikke la inn info, hadde de heller ikke tillit til at fastlegene gjorde registreringer. Fastlegene på sin side var opptatt av personvern og å verne om informasjonen til «sine» pasienter, forteller Kari Dyb.

Manglende tillit til nasjonale IT-systemer gikk igjen i svarene fra legene.

Derimot hadde legene mer tillit til registerdata som blir automatisk registrert – som opplysninger om legemidler.

Stadig mer å undersøke

For forskerne blir det stadig mer å undersøke etter hvert som kjernejournalen utvikles. Neste skritt er at også sykepleiere i primærhelsetjenesten skal få lesetilgang. – Vi må følge det opp. Det er sannsynlig at sykepleierne har andre synspunkter på bruken og nytten av kjernejournal enn legene, avslutter Kari Dyb.

Referanse

Dyb, K. og Warth, L.L.: The Norwegian National Summary Care Record: a qualitative analysis of doctors’ use of and trust in shared patient information. BMC Health Services Research. (2018) https://doi.org/10.1186/s12913...