logo

Workshop om Helseplattformen på EHiN

I tilknytning til årets EHiN ble det avholdt en workshop om Helseplattformen. Her finner du oppsummering, deltakerliste og presentasjoner fra samlingen.

Tema for workshoppen var: "Hva er utfordringer med å følgeforske på implementering av store prosjekter som Helseplattformen?"

Spørsmål som ble stilt debattantene:

  • Hvilke utfordringer mener du er størst og bør være fokus for følgeforskning på implementeringen av store suitesystemer som i Helseplattformen?
  • Hvilke tiltak bør etter din mening være fokus for å lykkes med følgeforskningen, og hvilke endepunkter bør følgeforskningen ha?

Svar fra paneldeltakerne på de overordnede spørsmålene resulterte i en rekke spørsmål til forskningsmiljøene som bør tas inn i prosjektene:

  • Hvordan kan vi måle oppgavefordelingen for endringer i primærhelse. Jeg tolket dette til å være organisatoriske endringer for mange heterogene kommuner.
  • Samordnet forskning, og følgeforskning. Her vil NSE forsøke å være en aktør som bidrar til å koordinere samarbeid mellom de aktørene i e-helse forskningen som har relevant kunnskap innen et fagområde.
  • Målbare KPIer, Dette er utfordrende, men vi må finne måter å evaluere implementeringen på. Finne effekter som kan gi nyttig informasjon underveis i programmet. Hvilke KPIer som velges skal være kjent for alle deltagende aktører og godkjent av programmet.
  • Alt som fører til endring, hva er gevinstene. I forlengelsen av forrige spørsmål og svar. Bedre kvalitet, produktivitet, pasient, og kliniker tilfredshet.
  • Det er ønske om et eget prosjekt på multimorbide og pasientforløp. Dette vil igangsettes i 2019 med Professor Gro Berntsen, NSE som faglig ansvarlig.
  • Case, prosjekt på avstandsoppfølging. Dette området skal inngå i temaet personlig e-helse og velferdsteknologi.
  • Hva lykkes vi I forhold til, førsituasjonen? Her vil det være viktig å ha kunnskap om nå situasjonen. NSE gjør i samarbeid med NIKT en spørreundersøkelse på St. Olavs hospital. Hva har vi fra Primærhelse?
  • Bruke tid på planlegging av innføring, samt god ledelsesforankring. Her er det viktig at forskningsmiljøene får tilgang under planlegging av implementering. Programmet har planlagt å bruke om lag to år på dette. Det er viktig at forskerne får innblikk i, og kan være aktive deltagere. For å kunne levere følgeforskning som vi gi programmet nyttig kunnskap underveis vil dette være essensielt
  • Erfaringsoverførsel, hvordan drive læringsutveksling. Hva gjør man?
  • Pasientoverganger. Store utfordringer når kommunene er med. Hvordan kan vi bidra til organisasjonsendringer for bedre samhandling. Prosjektet pasientforløp vil delvis bidra til dette.
  • Klinikerne skal utpeke endepunkter. Vi skal forske på dem.
  • Helseøkonomi er et viktig kriterium.
  • Hva er helseplattformen, mange forskjellige meninger. Her må vi bidra til avklaringer. Gjøre kunnskapsoppsummeringer. Hente erfaringer utenfra. Cambridge, Finland, Danmark. All kunnskap, positiv og negativ kan bidra til positiv utvikling av programmet.
  • Følgeforskning som gir læringer I HP når det skjer. Gjentatt men viktig.
  • Hvordan sikre tilgjengeliggjøring av data? Kan vi koble kliniske data med administrative data. Dette er viktig. Strukturering av data og pasientforløp orienterte systemer skal også kunne brukes av ledere. Her har NSE et PhD prosjekt som også andre kan koble seg på.
  • Utdanning og opplæring. Hvordan kan dette koble seg på utviklingen?
  • Hvordan sette opp en best mulig løsning for klinikere. Endringen ved implementering av strukturert journal?
  • Hvem skal få ta klinikers oppmerksomhet, eller hva, og med hvilken indikasjon? Med fokus på best mulig behandling?
  • Hva trenger andre å se, hva skal til for at vi forstår hverandre? Andelen av standarder som må til? Terminologier, kodeverk, og informasjonsmodeller.
  • Prosess og beslutningsstøtte. Her har HP gode prosesser i samarbeid med NTNU. Her er det viktig å synkronisere mot andre initiativer.
  • Kvantitative og kvalitative mål. Vi må vite at det skjer og hvorfor det skjer. Dette punktet gjelder effekter av (generelt). Det er viktig å finne både kvalitative og kvantitative effekter. Herav følgeforskning.

Oppsummert så må følgeforskningen gi resultater som kan brukes i utviklingen av prosjektet.

Debattanter

  • Hallvard Lærum, Direktoratet for e-helse
  • Arild Faxvaag, NTNU/St. Olavs Hospital
  • Stein-Olav Skrøvseth, NSE
  • Morten Hertzum, Københavns Universitet
  • Per Olav Østbyhaug, Helseplattformen
  • Marte Walstad, Helseplattformen
  • Randi Reinertsen, NTNU
  • Magnus Steigedal, NTNU

Øvrige deltakere

  • Rune Pedersen, NSE
  • Omid Saadatfard, NSE
  • Liv Johanne Wekre, Helseplattformen
  • Anne Torill Nordsletta, NSE
  • Alexandra Makhlysheva, NSE
  • Andrius Budrionis, NSE
  • Per Atle Bakkevoll, NSE
  • Oddgeir Lingaas Holmen, NTNU
  • Ingerid Reinertsen, SINTEF
  • Gro Rosvold Berntsen, NSE
  • Ragnhild Halvorsrud, SINTEF
  • Gunn-Hilde Rotvold, NSE
  • Undine Knarvik, NSE
  • Cecilie Karlsen, UiS
  • Ragni Maqueen Leifsson, UiA
  • Gunnar Ellingsen, NSE
  • Dag Svanæs, NTNU
  • Christian Nøhr, NTNU
  • Torbjørn Svendsen, NTNU
  • Frode Strisland, SINTEF
  • Laura Slaughter, UiO
  • Sture Pettersen, Finnmarkssykehuset
  • Line Linstad, NSE
  • Unn Sollid Manskow, NSE
  • Gro-Hilde Ulriksen, NSE
  • Line Silsand, NSE
  • Monika Johansen, NSE
  • Astrid Grøttland, NSE
  • Jarl Kåre Reitan, PhD
  • Juni Melting, HOD
  • Mona Stedenfeldt, Helseplattformen
  • Siri Bjørvig, NSE
  • Kristine Lundhaug, NTNU
  • Knut Ovsthus, HiB
  • Anita Das, SINTEF
  • Line Melby, SINTEF
  • Etty Ragnhild Nilsen, USN
  • Bjørn Engum, Helse Nord
  • Øystein Nytrø, NTNU
  • Logan Reed Vallandingham, NTNU
  • Deede Gammon, NSE
  • Pieter Jelle Toussaint, NTNU