Helsepersonell sliter med å få tak i informasjon om hvilke legemidler pasientene deres bruker


Snart kommer en felles, digital legemiddelliste. Det vil løse mange problemer, mener forskere.

– Helsepersonell, både fastleger, sykepleier og farmasøyter, opplever ofte å være avskåret fra informasjon om pasienters legemiddelbruk, sier Unn Sollid Manskow. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Helsepersonell, både fastleger, sykepleier og farmasøyter, opplever ofte å være avskåret fra informasjon om pasienters legemiddelbruk, sier Unn Sollid Manskow. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Når legemidler blir brukt riktig, får pasientene bedre helse og økt livskvalitet. Men vi har i dag store utfordringer med tilgang på oppdatert informasjon om hvilke medisiner den enkelte pasienten skal ha.

Hvert år dør om lag 1000 personer i Norge på grunn av feilmedisinering. Rundt 12 prosent av alle pasientskader skyldes feil legemiddelbruk. Det er også årsaken til 5-10 prosent av innleggelsene på medisinske avdelinger, ifølge tall fra Direktoratet for e-helse.

Systemene deler ikke informasjon

En ny førstudie viser at det er utfordrende for helsepersonell å få tilgang til oppdatert og korrekt informasjon om legemiddelbruk.

Dagens datasystemer deler ikke viktig informasjon seg imellom. Dermed er de ikke oppdatert på endringer i en pasients medisinering. Helsepersonell bruker mye tid og ressurser på dette. Det kan true både pasientsikkerheten og kvaliteten på behandlingen.

Derfor innfører helsemyndighetene det som kalles Pasientens legemiddelliste (PLL). Her skal pasienters legemiddelopplysninger bli tilgjengelig i én felles, digital oversikt. Dermed får helsepersonell bedre tilgang til oppdatert informasjon.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Pharmacy. Bak står prosjektleder og seniorforsker Unn Sollid Manskow og prosjektmedarbeider og forsker Truls Tunby Kristiansen, begge fra Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Begge jobber med følgeforskning på Pasientens legemiddelliste (PLL).

Hvor finner de informasjon om pasientenes medisiner?

Leger, sykepleiere og farmasøyter fra seks norske kommuner ble intervjuet i studien, til sammen 32 personer.

I dag finnes det både digitale og ikke-digitale løsninger. De to forskerne undersøkte hvordan helsepersonellet i dag henter inn og utveksler informasjon om legemidlene til sine pasienter.

Dette er viktig, fordi slik kan forskerne se endringene som kommer med PLL. Blir tilgangen bedre, enklere eller vil nye utfordringer dukke opp?

– Vi fant ut at både fastleger, sykepleier og farmasøyter ofte opplever å være avskåret fra informasjon om pasienters legemiddelbruk. De fleste knytter det til systemer som ikke snakker sammen, sier Manskow.

Unn Sollid Manskow, seniorforsker og prosjektleder ved avdeling for digitale helsetjenester i Nasjonalt senter for e-helseforskning. (Foto: Nasjonalt senter for e-helseforskning)

Å få tak i korrekt og oppdatert informasjon krever ofte ekstra ressurser.

Pasientsikkerhet i fare

Fastleger, sykepleier og farmasøyter oppgir kritiske utfordringer som kan sette pasientsikkerheten i fare:

Oppdelt informasjon:
En av de viktigste årsakene til at helsepersonell ikke får tilgang til oppdaterte medisinlister, er IT-systemer som ikke kommuniserer med hverandre. Det hindrer informasjonsflyt på tvers av helsetjenestene.

Økt risiko for feilmedisinering:
Når de ikke får tak i den oppdaterte informasjonen, øker risikoen for feilmedisinering. Det er en trussel mot pasientsikkerheten.

Usikkerhet:
Sykepleiere som administrerer og deler ut medisiner til pasientene, må forholde seg til flere ulike lister. Det gjør dem usikre og redde for å gjøre feil. De bruker flere metoder for å sikre seg mest mulig oppdatert legemiddelliste. Flere sykepleiere føler økt ansvar på grunn av dette.

Avhengighet av andre:
Farmasøyter, sykepleiere og leger i sykehjem forteller at de er avhengige av informasjon fra andre for å få bekreftet eller oppdatert legemiddellisten. Det kan være fra fastlegen, sykehuset, pasienten selv eller pårørende. Fastlegene er også avhengig av informasjon fra andre, selv om de oftest har den beste oversikten i sitt system.

Unødvendig mye tidsbruk:
De bruker unødvendig mye tid på å få på plass mest mulig oppdatert og korrekt informasjon. Det gjelder spesielt når pasienter kommer fra sykehus. Epikriser og informasjon om endringer i medisineringen er mangelfulle.

Utfordringene størst for sykepleiere

Utfordringene er størst for sykepleiere som arbeider i hjemmetjenesten eller på korttidsavdelinger i sykehjem. På slike avdelinger er det stor utskifting av pasienter og mange ulike leger å forholde seg til. Sykepleierne bruker mye tid, var usikre og avhengige av andre for informasjon.

Sykehjemsleger har også store utfordringer med tidsbruk og avhengighet av andre for informasjon. Flere kalte det «detektivarbeid».

Forskerne har undersøkt hvordan helsepersonell i dag får tilgang til legemiddelinformasjon om sine pasienter. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Farmasøyter har ikke engang tilgang til kjernejournal eller andre systemer i kommunen. De har heller ikke digital kommunikasjon med fastleger.

Fastleger har egne og gode IT-systemer. De bruker allikevel mye tid til å oppdatere, sikre og formidle informasjonen.

Uferdige epikriser fra sykehus er en utfordring for alle gruppene.

Når en pasient skrives ut av sykehus eller overføres innad i helsetjenestene, er risikoen for alvorlig feilmedisinering særlig stor.

Høye forventninger

– Kommunene som deltok i studien, var svært imøtekommende og positive. De bidro velvillig med informasjon. De som ble intervjuet, viste stor interesse både for problematikken og for forskningen vi gjør. Alle er utålmodige og ser frem til innføringen av Pasientens legemiddelliste, sier Truls Tunby Kristiansen.

Truls Tunby Kristiansen, forsker ved avdeling for personlig e-helse i Nasjonalt senter for e-helseforskning. (Foto: Nasjonalt senter for e-helseforskning)

De forventer bedre bruk av tid og ressurser, bedre ansvarsfordeling, informasjonsflyt og samarbeid. De ser på PLL som en etterlengtet løsning på velkjente og utbredte problemer.

– Helsepersonell opplever store og reelle utfordringer. Pasientens legemiddelliste må derfor på plass så fort som mulig. Det er viktig å kartlegge dagens situasjon for å se om innføringen av PLL endrer utfordringene de opplever i dag. Solid kunnskap vil gjøre det lettere å få øye på endringer ved innføringen av PLL.

– Vi vil kommunisere erfaringene og resultater fra videre studier til de som er ansvarlige for innføringen, sier Unn Sollid Manskow.

Referanse:

Unn Sollid Manskow og Truls Tunby Kristiansen: Challenges Faced by Health Professionals in Obtaining Correct Medication Information in the Absence of a Shared Digital Medication List. Pharmacy, 2021, 9, 46. Doi.org/10.3390/pharmacy9010046

Postet 26.05.2021  av Hasse Berntsen


For mer informasjon om denne saken, kontakt:

Filvedlegg:

Hva er Pasientens Legemiddelliste (PLL)?

Pasientens Legemiddelliste skal gi helsepersonell tilgang til oppdatert informasjon om en pasients legemiddelbruk og skal legge til rette for at oppdaterte legemiddelopplysninger skal kunne deles på tvers av ulike virksomheter (sykehus, legekontor og kommunal helse- og omsorgstjeneste m.m.). Endringer i medisinlisten som gjøres av lege vil da automatisk oppdateres i PLL.

Ifølge Direktoratet for e-helse, skal PLL gi følgende gevinster:

  • Pasientens legemiddelliste skal gi helsepersonell tilgang til oppdatert informasjon om en pasients legemiddelbruk.
  • Innføringen av én felles, nasjonal oversikt skal bøte på mangelfull informasjonsflyt om pasientenes legemiddelbehandling på tvers av virksomhetene i helsetjenesten.
  • Pasienter får bedre legemiddelbehandling som følge av at alle leger kvalitetssikrer den samme listen
  • Den enkelte lege og helsepersonell har mulighet for å samhandle om legemiddelinformasjonen ved å ta utgangspunkt i pasientens sist oppdaterte legemiddelliste
  • Den enkelte lege og helsepersonell vil kunne stole på legemiddellisten og dermed spare tid på avklaringer knyttet til legemiddelsamstemming

Les mer om innføring av PLL hos Direktoratet for e-helse.

Siste nyheter