Webinar: Kunstig intelligens i bivirkningsovervåkning


Flere studier viser at publiserte kliniske studier har store svakheter i omtaler av bivirkninger. Kliniske studier er oftest for små til å oppdage annet enn de vanligste bivirkningene. Spontanrapportering av bivirkninger avhenger av at hendelser meldes inn fra helsepersonell og det er sannsynligvis en betydelig underrapportering. På dette webinaret diskuterer Tone Westergren om kunnskap om bivirkninger kan bedres ved bruk av e-helsedata og kunstig intelligens.

Tone Westergren diskuterer bivirkningskartlegging i e-helsedata ved bruk av kunstig intelligens.
Tone Westergren diskuterer bivirkningskartlegging i e-helsedata ved bruk av kunstig intelligens.

Opptak

Se på opptaket på YouTube.

Hør på opptaket på Podbean. Eller søk etter "Norwegian Centre for E-health Research" på Apple Podcasts or Spotify.

Tema

Kunnskap om et legemiddels bivirkningsprofil kommer fra mange kilder, inkludert kliniske studier, spontane rapporter, befolkningsstudier og helsedatabaser. Alle disse kildene har klare begrensninger. I mange tilfeller har det tatt lang tid å oppdage sammenhenger mellom sykdomshendelser og legemiddelbruk. Det er derfor stor interesse for potensialet for å oppdage legemiddelbivirkninger i vanlige helsedata, der informasjon om pasienter legges inn løpende og kan analyseres etter kort tid. Tone Westergren gir en innføring i erfaringer, muligheter og begrensninger med bivirkningskartlegging gjennom bruk av kunstig intelligens på e-helsedata.

Tone Westergren er farmasøyt og seksjonsleder ved RELIS Sør-Øst (Regionalt legemiddelinformasjonssenter ved Oslo universitetssykehus). Hun har nylig gjennomført en PhD-grad med legemiddelbivirkninger som tema, blant annet om hvordan kunnskap om bivirkninger fremkommer og kommuniseres og hva som er svakhetene ved dagens systemer.