Digitalisering av europeiske helsesystemer
Når vi ser på helsetjenestene i Europa, fremstår pasientinformasjon like fragmentert og silobasert som før. En digital helsetjeneste virker som en drøm i det fjerne. Eller?
- Jeg tror ikke det er så galt, sier Siri Bjørvig, avdelingsleder på Nasjonalt senter for e-helseforskning og deltaker på WHO-symposiet Future of health systems in a digital era.
- Utviklingen innen e-helse og digitalisering har gått utrolig raskt de siste årene, og fordi vi har tilgang til så mye fantastisk personlig teknologi, forstår vi ikke helt hvorfor det går så sakte i helsetjenesten, fortetter Bjørvig.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), ligger utfordringen i dag hovedsakelig på den organisatoriske og menneskelige siden.
- Teknologien er der, og vi må endre kultur og arbeidsflyt, ja, kanskje hele strukturen til helsetjenesten. Vi må forstå verdien av å dele data, hvem skal eie dataene – alt dette skjer ikke over natta, sier hun.
Det er vanskelig å dele pasientdata på tvers av nivå og regioner, både innenlands og på europeisk nivå. Det er en lang prosess å få journaler og annen helseteknologi til å snakke samme språk. Men det er allikevel mange land som har kommet langt allerede.
Endringer fra pandemien
Under covid-pandemien ble fysisk adgang til helsetjenesten begrenset for å beskytte både syke og helsepersonell. Flere lover ble endret i full fart for å gjøre det mulig å bruke telemedisin. Fokuset i den europeiske helsetjenesten skiftet veldig raskt over til bruker, pasient og innbygger. Plutselig var pasienten i sentrum, som har vært målet til norske myndigheter lenge.
- Et norsk eksempel på hva som skjedde under pandemien er sykemelding over e-konsultasjon. Da Norge stengte ned, ga man fastleger tillatelse til å sykemelde over telefon eller videokonsultasjon. Våre forskere fulgte denne prosessen hele veien, og både pasienter og leger var fornøyde med ordningen. I dag har det blitt en fast ordning, bortsett fra at første konsultasjon må være fysisk oppmøte, sier Bjørvig.