Delingskultur gir gode dager

‒ Jeg tror det må være godt å bli gammel i Risør. De får god hjelp til det de trenger hjelp til, og vi som jobber her kjenner godt til den enkelte. Det gir en trygghet, en god trygghet, sier Anne Langfeldt. Hun har jobbet som sykepleier i fire år. De to siste her i Risør hvor hun jobber på et allround-team. Ved siden av ulike hjemmebesøk har hun ansvar for å håndtere og kontrollere medisinene til pasientene tilknyttet teamet.

‒ Jeg har tidligere jobbet i soner, fordelen med å jobbe i team er at her er at vi får faste pasienter som vi etter hvert kjenner godt. Det gjør det lett å se endringer, om ikke alt er som det skal en dag. Hvis vi da trenger å kontakte lege så kan vi bakgrunnshistorien, og kan enklere formidle hva som er i veien, forklarer hun.

12-16 hjemmebesøk

Sykepleieren starter hver dag med å titte gjennom arbeidslista si i en app på telefonen. Der er det som regel mellom 12 og 16 besøk.

Hvis noe tar mer tid enn beregnet kan hun lyse ut besøk til andre som kanskje er blitt raskere ferdig hos noen på sin liste og er ledige. Hun har også en annen fleksibilitet: Hun kan ta pasienten med seg inn på korttidsavdelingen om hun mener han eller hun trenger mer tett oppfølging og overvåkning i en periode. Korttidsavdelingen har seks plasser og drives av hjemmetjenesten selv, og det aktuelle teamet følger opp pasientene sine også mens de er innlagt der.

‒ Vi legger selvsagt alltid inn på korttidsavdelingen i samråd med fastlegen, forklarer sykepleieren. Det er likevel den tettest på pasienten som best kan gjøre vurderingen om det er nødvendig å gi pasienten – og tjenesten ‒ denne ekstra tryggheten. Korttidsavdelingen bidrar til at både pasient og ansatte er trygge på at de kan mestre de utfordringer de måtte få i hendene på en god måte.

Basen for hjemmetjenesten ligger i selve hjertet av Risørs eldreomsorg. Det er bevisst plassert midt mellom sykehjemmet, korttidsavdelingen, omsorgsboligene og ikke minst kommuneledelsen innen helse- og omsorg.

Kontakten er tett, dørene åpne og kommunikasjonen ubyråkratisk.

Felles morgenmøte

Hver morgen er samles alle de i alt åtte teamene som er tilknyttet hjemmetjenesten i basen sin. De sitter ved faste bord med blomster i sine teamfarger. Ved siden av all-round-teamene, er her ett kreft/palliasjon-team, et rehabiliteringsteam, et hjerte-/kar-/kolsteam og ett demensteam. I staben har de også en intensivsykepleier som blant annet lager pleieprosedyrer og underviser de andre i å bedre håndtere avanserte oppgaver innen sykepleie.

De fagansvarlige sykepleierne leder møtet. De går gjennom rapport fra kveldsvakt og nattevakt, og minner om spesielle beskjeder vedørende enkeltpasienter.

Rett som det er, kommer spørsmålet: «Kan noen hjelpe?». En ser at lista er for full i forhold til ulike tidkrevende stell som skal gjøres. En annen ber om hjelp med sin liste, slik at hun kan få gå i begravelsen til en av pasientene hun har jobbet med.

‒ Bare lys ut besøkene, er responsen.

Lynkjapt tas de over av andre. I staben er det en helt naturlig ryggmargsrefleks for å hjelpe hverandre.

Gode på organisering og kompetanse

‒ Teamorganiseringen gjør at vi hele tiden kan drive målrettet kompetanseheving, og det gjør det også mer spennende å jobbe hos oss. Vi er en utkant i Agder og vi slåss om arbeidskraften. To av våre fortrinn er at vi er gode på organisering og gode på kompetanse, sier enhetsleder Ingeborg H. Morka. Hun har et hårete mål om at halve staben skal bestå av sykepleiere. Det mener hun er nødvendig fordi sykehusene skriver ut pasienter så tidlig de kan, med det resultat at kommunene må kunne håndtere stadig mer avanserte pleiebehov.

Enhetslederen sender alltid hele team på kurs, for det gir et bedre og mer umiddelbart utbytte.

‒ Når hele teamet er sammen på kurs, har de gjerne startet arbeidet med hvor de vil forbedre og endre allerede i bilen på vei hjem fra kurset, forteller Morka. Hun erfarte at ved å sende en og en på kurs, så fikk disse en god inspirasjon, men at det var vanskelig skape endring blant kollegaene som ikke hadde fått tilsvarende input.

Hva er viktigst for deg?

Pasienten er selv med på å definere egne behov som hjemmetjenesten kan hjelpe dem med å nå. Hjemmetjenesten har personale med spisskompetanse på behovskartlegging, og som tar utgangspunkt i det enkle spørsmålet: «Hva er viktigst for deg?»

Risør har i dag totalt 69 sykehjemsplasser, hvorav fem langtidsplasser er ledige per dato. I tillegg kjøper Risør noen få akuttplasser for utskrivningsklare pasienter i Arendal.

‒ Planen er å doble kapasiteten på korttidsavdelingen fra seks til 12. Dette gjør vi både for å kunne ta hjem de plassene vi kjøper i Arendal, og for å generelt bedre kapasiteten for tettere oppfølging. Vi har i enkelte perioder hatt veldig mange pasienter med behov for korttidsplass. De brukes både som avlastningsplasser for personer med demens, eller til dårlige kreftpasienter hvor de pårørende ikke føler seg trygge nok til å ha de hjemme. Ellers snakker vi om oksygenavhengige pasienter, og det hender det også at rehabiliteringspasienter er på korttidsplasser mens hjemmet deres tilrettelegges bedre slik at de kan bo der, forklarer Morka.

Løsningsorientert, trygghet, likeverd og åpenhet, er de fire kjerneverdiene som hjemmetjenesten i Risør jobber etter. Verdier som de ansatte selv har definert.

På jobb i en av landets beste omsorgstjenester

Sykepleier Anne Langfeldt forteller om sin arbeidshverdag i Risør kommunes hjemmetjeneste. Her jobber de i team og henter enkelt hjelp fra hele kollegiet ved behov, via en app på telefonen. De hjemmeboende eldre føler seg trygge og godt ivaretatt.