Rapporterte om digital innovasjon og Covid-19 til WHO


Nasjonalt senter for e-helseforskning har utarbeidet en kort rapport til Verdens helseorganisasjon (WHO), om bruk av digitale verktøy i norsk primærhelsetjeneste under koronapandemien.

Fra venstre: E-helseforsknings koordinator for WHO-samarbeidet Lene Lundberg, professor og lege Gro Berntsen og seniorrådgiver Karianne F. Lind. (Foto: Jarl-Stian Olsen)
Fra venstre: E-helseforsknings koordinator for WHO-samarbeidet Lene Lundberg, professor og lege Gro Berntsen og seniorrådgiver Karianne F. Lind. (Foto: Jarl-Stian Olsen)

WHO har samlet, systematisert og spredt erfaringer og beste praksis fra primærhelsetjenestens tiltak under koronapandemien.

De er derfor i kontakt med mange land for å samle inn viktig informasjon, som kan bidra til å øke kunnskapen og bedre beredskapen i førstelinjen globalt.

Henvendelsen om å skrive en kort statusrapport om situasjonen i Norge kom fra WHO European Centre for Primary Health Care, Almaty, Kasakhstan.

- Med bakgrunn i vårt senters mangeårige samarbeid med WHO, var vi glade for å bli spurt. Temaet har vært høyaktuelt blant våre forskere og mange av dem har undersøkt bruken av digitale verktøy i helsetjenesten for å håndtere Covid-19-situasjonen.

Det sier Lene Lundberg, koordinator for WHO-samarbeidet i Nasjonalt senter for e-helseforskning. Hun stod for kunnskapsinnhentingen sammen med kollegene Karianne F. Lind og Gro Berntsen. I tillegg har rådgivere fra WHO og Direktoratet for e-helse bidratt til rapporten.

WHOs Europaregion dekker 53 land og strekker seg fra Atlanterhavet til Stillehavet. Kunnskap om bruk av digitale løsninger i helsetjenestens førstelinje er samlet fra 15 land.

- Vi har dykket ned i forskningsartikler, kunnskapsmiljøer, statistikk, offentlige rapporter og gjort søk i medier og internett for øvrig. Det er viktig å presisere at vår oppsummering må sees på som et øyeblikksbilde på et gitt tidspunkt, og at den ikke er uttømmende, sier Lundberg.

Oversikten vil bli presentert sammen med andre lands bidrag på konferansen til WHOs regionale komité i København i september.

Innovasjon på eksisterende plattformer

Det har eksistert nasjonale planer og strategier for en digital transformasjon i helsesektoren i årevis. Men koronapandemien førte til at helsearbeidere og innbyggere tok i bruk videomøter og andre digitale verktøy for å samhandle og gi behandling.

- Noe som mange har påpekt er at spesialisthelsetjenesten mottar mye mer penger til innovasjon, forskning og utvikling, enn kommunehelsetjenesten. Men vi har sett at pandemien har utløst digital innovasjon i små og store kommuner, for eksempel med avstandsoppfølging, videreutvikling av nettportal for innbyggertjenester og bedre flyt av informasjon mellom helseaktører, sier Lundberg.

Som førstelinje for helsehjelp er kommunehelsetjenesten sentral i arbeidet med å forebygge, oppdage og behandle smitte og sykdom. Koronakommisjonen beskrev hvordan kommunene var avgjørende i at pandemihåndteringen i hovedsak ble god.

- Men vi står igjen med mange spørsmål om framtiden, som blant annet Folkehelseinstituttet har beskrevet i sine scenarier. Hvor mange helsearbeidere og pasienter vil fortsette med å kommunisere på video eller melding når smitteverntiltak oppheves, og de kan velge å møtes fysisk? Vil de fortsette å bruke nettbrett på sykehjemmene? Et annet viktig spørsmål er hvordan samfunnet skal forhindre digitalt utenforskap – at mange ikke klarer å booke en legetime på nett, eller åpne et viktig svar i en digital postkasse.

Lenke: