Videomøte med fastlegen var i halvparten av tilfellene like bra som time på legekontoret


Da pandemien slo inn for fullt i Norge våren 2020, økte fastlegenes bruk av legetime over video drastisk. I april i fjor ble fastlegene spurt om å evaluere en eller flere videokonsultasjoner de hadde hatt.

I cirka halvparten av konsultasjonene i studien var pasienten godt kjent for fastlegen og da mente legene at video i 57 prosent av tilfellene var minst like godt egnet som en vanlig konsultasjon. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
I cirka halvparten av konsultasjonene i studien var pasienten godt kjent for fastlegen og da mente legene at video i 57 prosent av tilfellene var minst like godt egnet som en vanlig konsultasjon. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Skrevet av: Lisbeth Nilsen, frilansjournalist, forskning.no.

Nå er resultatene publisert i Journal of Medical Internet Research (JMIR).

Gitt samme problemstilling, mente legene at halvparten av videokonsultasjonene var bedre enn eller like godt egnet som en vanlig konsultasjon ansikt til ansikt.

– Andelen på snaut 51 prosent var nok litt høyere enn vi forventet. Kanskje skyldes det at leger og pasienter faktisk satte stor pris på å kunne treffe hverandre på trygg smittefri avstand, sier fastlege og forsker Tor Magne Johnsen.

Han og Børge Lønnebakke Norberg er førsteforfattere av studien. Begge er fastleger i Trondheim, universitetslektorer ved NTNU og har deltidsstillinger ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, som har bidratt til å finansiere studien.

Kjent fra før

Tor Magne Johnsen
– Psykiske problemstillinger kan ofte avklares gjennom samtale med pasienten, og egner seg derfor ofte godt på video, sier fastlege og forsker Tor Magne Johnsen. (Foto: Privat)

Spesielt to faktorer var avgjørende for gevinsten ved videokonsultasjon: Kjennskap til pasienten og til problemstillingen.

I om lag halvparten av videokonsultasjonene var pasienten veldig godt kjent for fastlegen. Da mente legene at video i 57 prosent av tilfellene var minst like godt egnet som en vanlig konsultasjon.

Med bare noe kjennskap til pasienten, var video sett på som et fullgodt alternativ for 38 prosent og for enda færre når pasienten var helt ukjent.

Også når problemstillingen var ny, mente fastlegene at video var langt dårligere egnet.

– Det er interessant å få tall på gevinsten ved å kjenne pasienten. Det finnes ikke mye forskning på nytten av videokonsultasjoner i lys av lege-pasientforholdet. Jeg synes også dette er interessante resultater i en tid med kraftig vekst av helprivate allmennmedisinske aktører som tilbyr videokonsultasjoner uten å kjenne pasientene fra før, sier Børge Lønnebakke Norberg.

Bekymret for å overse

15 prosent av legene var redde for å overse tegn på alvorlig sykdom.

– Vi erfarte at mange pasienter kontaktet oss med problemstillinger som normalt burde vært håndtert i fysiske konsultasjoner på legekontoret. Kanskje forsto de ikke alltid hvor alvorlig tilstanden deres var, og kan hende var frykten for smitte så stor at de uansett valgte å holde seg hjemme. Med dette som bakteppe var det ikke så overraskende at mange videokonsultasjoner resulterte i at det ble satt opp et fysisk møte neste gang.

Børge Lønnebakke Norberg
– Det finnes ikke mye forskning på nytten av videokonsultasjoner i lys av lege-pasientforholdet, sier fastlege og forsker Børge Lønnebakke Norberg. (Foto: Privat)

Totalt 3484 videokonsultasjoner ble evaluert i studien. 855 fastleger hadde evaluert minst en videokonsultasjon, i gjennomsnitt 3,8 videokonsultasjoner hver.

Bare 23 av de nær 3500 videokonsultasjonene gjaldt geriatriske problemstillinger – det vil si sykdom og plager hos eldre.

– Digitaliseringen kan øke tilgjengeligheten for de friskeste som håndterer elektronisk kommunikasjon, men samtidig bidra til at fastlegene blir mindre tilgjengelige for blant andre de eldre. For noen er det viktig at legen også kan gjennomføre denne typen konsultasjoner over telefon, poengterer Tor Magne Johnsen.

Psykiske lidelser godt egnet

Administrative spørsmål var den problemstillingen legene mente egnet seg best til videomøte. Også de fleste tema rundt psykiske lidelser og stressrelaterte plager ble vurdert som like godt eller bedre enn vanlig konsultasjon.

Hvis problemstillingen var ny, mente legene at 64 prosent av videokonsultasjonene var bedre eller like godt egnet som vanlig konsultasjon, mens andelen økte til 76 prosent dersom problemstillingen var kjent fra før.

– Psykiske problemstillinger kan ofte avklares gjennom samtale, og egner seg i mange tilfeller godt på video. Hvis legen og pasienten kjenner hverandre fra før, kan det se ut til at videokonsultasjon også kan fungere godt ved nye problemstillinger, mener Johnsen og legger til:

– For noen som har psykiske lidelser, kan det være utfordrende nok å møte opp på legekontoret. For disse blir tilgjengeligheten på hjelp bedre når de kan gjennomføre legetimen hjemme hos seg selv. Mange pasienter med for eksempel sosial angst setter nok stor pris på muligheten.

Også mer sammensatte tema, kroniske smerter, søvnproblemer og tretthet var problemstillinger der video ble vurdert som et godt alternativ. Det samme gjaldt kreftoppfølging.

Viktige betingelser

Eli Kristiansen
– Vi trenger legenes egne vurderinger av når video er egnet, konstaterer stipendiat Eli Kristiansen ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. (Foto: E-helseforskning)

Eli Kristiansen er medforfatter av studien og stipendiat ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

– Det er viktig å undersøke om de kliniske vurderingene som gjøres i en videokonsultasjon er like gode som ved en konsultasjon på legekontoret, og vi trenger legenes egne vurderinger av når video er egnet. Vi ser at bruken av videomøter har stabilisert seg på et lavere nivå i dag enn i vår, så det er verdifullt at vi fikk samlet inn et så stort datamateriale mens bruken var på sitt høyeste, sier hun.

– Hvordan kan funnene i studien komme til nytte?

– Vi vet at flere leger etterspør retningslinjer for hvilke problemstillinger som er egnet til video, og studien belyser viktige betingelser.

En av to motivert

Før pandemien hadde åtte av ti leger i studien ingen erfaring med videokonsultasjon.

– Men bare en måned ut i pandemien, rapporterte disse fastlegene at mer enn hver fjerde konsultasjon foregikk via video, sier Tor Magne Johnsen.

Nesten halvparten av fastlegene svarte «ja» på spørsmålet om de var motivert for å gjennomføre videokonsultasjon på lignende problemstillinger også etter pandemien. Nær tre av ti svarte nei. Legene anslo at de etter pandemien vil gjennomføre cirka 20 prosent av konsultasjonene på video.

– Dette er nok en noe høyere andel enn vi forventet å finne. Samtidig viser dette tallet at videokonsultasjoner er i ferd med å bli et viktig verktøy for fastlegene.

Referanse:

Tor Magne Johnsen mfl: Suitability of Video Consultations During the COVID-19 Pandemic Lockdown: Cross-sectional Survey Among Norwegian General Practitioners. J Med Internet Res., 2021. DOI: 10.2196/26433

Postet 22.02.2021  av Jarl-Stian Olsen


For mer informasjon om denne saken, kontakt:

Børge Lønnebakke Norberg Børge Lønnebakke Norberg

Tor Magne Johnsen Tor Magne Johnsen

Eli Kristiansen Eli Kristiansen

Videokonsultasjoner i allmennpraksis

  • Spørreundersøkelsen ble gjennomført tidlig i pandemien, fra 4. april til 3. mai 2020.
  • 1.237 fastleger svarte, men en av fem hadde ikke video-utstyr.
  • 855 fastleger evaluerte minst én videokonsultasjon, og 81 prosent av disse hadde ingen erfaring med video fra før.
  • I gjennomsnitt hadde fastlegene 20 konsultasjoner om dagen, hvorav en fjerdedel var på video.

Siste nyheter