– Et nasjonalt veikart trengs for å få på plass kunstig intelligens-løsninger

Tar debatten på Arendalsuka: Aktørene i helsesektoren må samarbeide tettere og etablere gode incentiver for at kunstig intelligens skal bli tatt i bruk i norsk helsesektor.

Tilgang til helsedata kan gi økt kvalitet og effektivitet i helsetjenestene. Illustrasjon: Colourbox

Norge ligger bak mange land i å utnytte helsedata. Vi mangler et veikart for å benytte kunstig intelligens (KI) i helsesektoren. Samtidig vet vi at løsninger innen KI blant annet kan avhjelpe helsepersonellkrisen og bedre kvaliteten i tjenestene.

– Systemet har mange flaskehalser. Veien fra forskning og produktutvikling til implementering må gjøres kortere. Det må legges bedre til rette for utprøving og validering slik at vi kan dra nytte av nye løsninger, sier Vibeke Binz Vallevik, sjefsforsker i DNV og prosjektleder i BigMed.

Sammen med en rekke andre er hun del av fagnettverket Kunstig Intelligens i Norsk helsetjeneste (KIN). Nettverket har vært i dialog med myndighetene og foreslår at det lages et nasjonalt veikart om KI i helsetjenesten.

Inviterer til debatt under Arendalsuka

På Arendalsuka den 18. august (på Arendal bibliotek, Auditoriet) arrangerer KIN et seminar kl. 15-17. Temaet er: Hva bør et nasjonalt veikart om KI i helsesektoren inneholde?

De har allerede pekt ut noen områder for forbedring:

Utdanning og kompetanse både for teknologer og helsepersonell
Bedre og koordinert IT-infrastruktur, enklere tilgang på data
Forenkle det regulatoriske feltet
Mer systematisk samarbeid mellom aktørene
Finansielle incentiver for å ta i bruk nye løsninger

Arrangørene håper gode ideer og praktiske tiltak vil komme ut av debatten. Introduksjonen blir ved Vibeke Binz Vallevik, DNV, og Finn Henry Hansen, Helse Nord RHF. Flere fagpersoner skal holde innlegg:

«Hvor lenge må pasientene vente på KI?» - Ingrid Stenstadvold Ross, Kreftforeningen
«Implementering i klinikken: Dette trenger fagmiljøene» - Karl Øyvind Mikalsen, SPKI og Pål Brekke, Oslo universitetssykehus
«Vi må sikre at KI-løsninger er trygge å implementere. Hvorfor tar det så lang tid å få tilgang til data for test og validering av nye løsninger» - Solveig Hofvind, Kreftregisteret
«Jussen som redskap til å fasilitere trygg implementering» - Mathias Hauglid, UiT Norges arktiske universitet
«En helsenæring i Norge - skal det glippe også for kunstig intelligens?» - Lena Nymo Helli, Norway Health Tech
Paneldebatt hvor også stortingsrepresentantene Even Amandus Røed (Ap) og Heidi Nordby Lunde (H) deltar. Det åpnes for spørsmål fra salen. Arrangementet er slutt klokken 17.

Nyttig for helsearbeidere og pasienter

På hjemmesiden har KIN en oversikt over ulike KI-prosjekter i helsesektoren i Norge. Flere av prosjektene er i startgropa, mens andre har holdt på med utvikling og testing i noen år. Her er noen eksempler på hvordan KI kan gi verdi til klinikere og pasienter.

Sør-Øst:

MIM: Maskinlæring i Mammografiprogrammet.

I dag bruker radiologer mye tid på å tyde screeningbilder fra kvinner med normale screening-mammogrammer. Prosjektet skal utvikle en algoritme som kan gjenkjenne mønstre som indikerer brystkreft. Målet er å effektivisere kreftscreeningen og gi radiologer tid til å fokusere på kvinner med mistanke om brystkreft. Lenke: https://www.kreftregisteret.no/Forskning/Prosjekter/maskinlaring-i-mammografiprogrammet/

Vest:

AMK Simulator: Et komplett verktøy for trening og kompetansebygging i AMK, basert på simuleringstrening og kunstig intelligens.

En ny løsning for kompetansebygging i akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). Løsningen bruker kunstig intelligens til å simulere nød-anrop til AMK-sentralen. Slik kan AMK trene i en realistisk setting på en innovativ og kostnadseffektiv måte. Lenke: https://ehealthresearch.no/kin/prosjekter/amk-simulator

Midt:

Sykehuset i Ålesund har tatt i bruk kunstig intelligens som automatisk tegner opp strukturer i CT-bilder. Dette er en oppgave som leger kan bruke timer på, mens algoritmen kun bruker minutter. Løsningen kan øke kvaliteten og frigjøre tid som kreftlegene kan bruke på å gi bedre behandling til flere. Lenke: https://www.nrk.no/mr/alesund-sjukehus-og-st.-olavs-hospital-bruker-kunstig-intelligens-i-stralebehandling-mot-brystkreft-1.15882436

Nord:

Klinisk beslutningsstøtte for ryggkirurgi integrert i DIPS.

I dag opplever 25% av alle pasienter som blir ryggoperert utilfredsstillende resultat. Prosjektet skal utvikle en KI-basert løsning for bedre utvelgelse av pasienter som bør motta ryggbehandling. Lenke: https://ehealthresearch.no/kin/prosjekter/ai-basert-beslutningsstotte-for-ryggkirurgi