Trenger flere fastleger og verktøy for koordinering

‒ Fastlegen har en forskriftsfestet medisinskfaglig koordineringsrolle for sine listepasienter, og skal samarbeide med andre relevante tjenesteytere om egne listeinnbyggere, minner Tangen om. Marte Kvittum Tangen leder Norsk forening for allmennmedisin, og er selv spesialist i allmennmedisin. Hun ser tydelig et større fokus på nettopp det å samhandle bedre rundt de aller sykeste pasientene, og hun mener den norske fastlegeordningen bør være fundamentet i enhver samhandlingsløsning.

‒ Dette er noe vi er veldig opptatt av. Mange allmennleger har beskrevet utfordringene knyttet til pasienter med sammensatte behov godt det siste året, men god samhandling rundt disse er det vanskelig å få til. Vi har utfordringer knyttet til digitalisering, de nye helsefellesskapene og også samhandlingsreformen som ligger til grunn for det hele, mener hun.

Så viser hun til den skrikende mangelen på fastleger i Norge, og utfordringen med å rekruttere legevaktleger til en vaktplan ‒ som det i mange kommuner er vanskelig å kombinere med familieliv.

Løse fastlegekrisen først

‒ Vi har en fastlegekrise i Norge. Vi trenger å utvikle bedre rammer for fastlegeordningen, slik at den kan bli det den burde være. For å løse dette må vi ha flere fastleger, og den enkelte fastlegen må ha færre pasienter på lista, påpeker Tangen.

Hun er overbevist om at Norge kan kutte store utgifter i spesialisthelsetjenesten ved å putte flere ressurser inn i primærhelsetjenesten.

‒ 9 av 10 problemstillinger håndteres i primærhelsetjenesten, og det å ha en stabil fastlege over år forhindrer helseproblemer, sier Tangen og viser til kontinuitetsstudien som fastlege Hogne Sandvik med medforfattere publiserte i fjor. Studien dokumenterer at pasienter som har hatt samme fastlege i mer enn 15 år har 28 prosent mindre sannsynlighet for å bli innlagt på sykehus, sammenlignet med pasienter som har hatt samme fastlege i ett år eller mindre. Det å kjenne fastlegen sin godt ga også bedre overlevelse generelt sett.

Det beste utgangspunktet

‒ Mitt utgangspunkt er at Norge har den aller beste organiseringen av allmennlegetjeneste for pasientene. Mange andre land ønsker seg en fastlegeordning, slik som vi har, og for pasienten er det en stor fordel at det er en fast lege som har det overordnede koordinerende ansvaret. Tjenesten blir ikke bedre av å fragmentere koordineringen, eller ta i bruk private helsetjenester, sier Tangen.

Marte Kvittum Tangen finner målet som Dignity Care jobber for, det å finne ut hva et digitalt samhandlende verktøy må inneholde, interessant.

‒ Det høres kjempespennende ut! Vi trenger digitale verktøy for å samhandle bedre. Vi trenger ikke samme system, men at ulike system snakker sammen og gjør det enkelt for brukeren å hente ut riktig informasjon når de trenger den. Vi trenger også å tenke nytt rundt metodene vi i dag har for samhandling. For eksempel burde det vært enklere å ha med seg en spesialist på skjerm inne på fastlegekontoret. Det begynner å bli gammeldags å kommunisere ved å sende pasienten fram og tilbake mellom sykehus og fastlege med henvisninger og epikriser. Vi har allerede verktøy for å kunne forenkle, og slik la pasienten slippe unna enkelte ledd i behandlingskjeden. Målet må være å bruke helseressursene våre der de har mest nytte, poengterer Tangen.

50 prosent kronikeroppfølging

‒ Samtidig tenker jeg at vi har et utrolig godt utgangspunkt i Norge om vi sikrer at fastlegeordningen fungerer slik den skal. Det vet vi gir færre innleggelser på sykehus. Vi ser en klar sammenheng mellom fastlegedekning og legevaktbruk, at bruken av legevakt øker der fastlegedekningen er dårligst.

Tangen viser til Norge er kåret til Verdens beste helsevesen, og er det landet som bruker minst ressurser på helsetjenesten i forhold til det den klarer å oppnå. Hun er ikke i tvil om at fastlegen vil være det beste utgangspunktet for god samhandling, spesielt når det gjelder pasienter med en eller flere kroniske sykdommer.

‒ 50 prosent av konsultasjonene i en fastleges hverdag handler om oppfølging av kronisk sykdom, og de fleste som har en kronisk sykdom har mer enn en. Grovt regnet bruker en fastlege en fjerdedel av tiden på andre henvendelser og den siste fjerdedelen på akutte henvendelser.