Faktaark 10-2018

Innføring og bruk av kjernejournal

To kvalitative studier initiert av Direktoratet for eHelse er gjennomført i 2016: Nasjonal innføring av kjernejournal og legers erfaringer med kjernejournal i Trondheim

Hva er kjernejournal?

Kjernejournal er den første digitale løsningen for deling av pasientenes helseopplysninger på tvers av virksomheter og nivåer i helsevesenet. I pasientens kjernejournal kan helsepersonell se de samme opplysningene uavhengig av om de jobber som fastlege, på sykehus eller legevakt. Alle innbyggere som har folkeregistrert adresse får kjernejournal hvis de har norsk fødselsnummer eller ID-nummer. Løsningen inneholder en oversikt over bostedsadresse og nærmeste pårørende, pasientens egne registreringer, legemidler, kritisk informasjon, besøkshistorikk i spesialisthelsetjenesten, og er tilgjengelig både for helsepersonell og pasienter.

Hvordan ble kjernejournal innført i helseregionene, og hva lærte vi som kan tas i bruk ved innføring av fremtidige e-helseløsninger?

I en nasjonal studie ble 12 prosjektledere intervjuet, om arbeidet med å fremme bruk av kjernejournal, og hva de betraktet som de viktigste hemmende faktorene.

Studien viser store forskjeller i innføringsarbeidet i de ulike helseregionene, mens noen prosjektledere var ansatt i større prosentstillinger hadde andre ikke fått ressurser til arbeidet. Personlig kjennskap til lokale forhold fremmet innføring av kjernejournal, mens store geografiske avstander og ansvar for flere sykehus var ansett som utfordrende. Mye av prosjektledernes arbeid gikk ut på å selge inn kjernejournal - å få helsepersonell til å ta i bruk løsningen. Noen jobbet med innføring av kjernejournal og e-resept samtidig og opplevde det som utfordrende. Studien viser at det i implementeringsarbeid er viktig med klare målbeskrivelser. Samarbeid mellom regioner er positivt og både fagforeninger og ledelsen ved sykehusene må involveres, en må også knytte til seg nøkkelpersonell og etablere en videre forvaltning etter prosjektslutt.

Hva er legers erfaringer med kjernejournal?

Studien er utført i Trondheim, siden de var først ute med å innføre løsningen. Det ble gjort åpne, kvalitative intervjuer med 25 leger fra akuttmottak, legevakt og fastlegekontorer.

Resultatene viser at kjernejournal i hovedsak ble brukt i akutte situasjoner der pasienten var ukjent for legene på legevakt eller i akuttmottak. Legene brukte kjernejournal til å få oversikt over legemidler som var registrert på pasienten, og sa at slik informasjon var særlig viktig for eldre som brukte mange medisiner, rusmisbrukere og bevisstløse pasienter. Fastlegene som kjenner sine pasienter godt har mindre nytte av kjernejournal. Legene var mindre opptatt av de andre funksjonene i løsningen, også den funksjonen som myndighetene anså som noe av det viktigste, nemlig kritisk informasjon som alvorlige allergier, implantater og sjeldne, alvorlige tilstander. Analysen viser at leger har mer tillit til informasjon som er automatisk generert enn informasjon som må genereres manuelt.

Referanser:

Dyb, K., & Warth, L. L. (2018); The Norwegian National Summary Care Record: a qualitative analysis of doctors’ use of and trust in shared patient information. BMC health services research, 18(1), 252.

Warth, L. L., & Dyb, K. (2017): A qualitative study of the implementation and use of a national information system. In Proceedings in the International Conference on eHealth (Vol. 2017, pp. 3-10).

Warth, L.L, (2016) Innføring av kjernejournal i de fire helseregionene: Faktorer som fremmer og hemmer innføring av kjernejournal i spesialisthelsetjenesten fra et prosjektlederperspektiv, Nasjonalt senter for e-helseforskning, 06-2016ISBN 978-82-8242-064-8

Lene Lundberg (2018): Leger bruker ikke kjernejournalen slik myndighetene hadde tenkt. Forskning.no

Johansen Oddny (2017): Vanskelig å få leger til å bruke kjernejournal. Det er store regionale forskjeller på hvor mye kjernejournalen blir tatt i bruk, viser ny rapport. Forskning.no