logo

Nordisk e-helseundersøkelse

En nylig gjennomført studie av Nordisk nettverk for e-helseforskning (NeRN) kaster lys over nordiske innbyggeres erfaringer, bruk og holdninger til digitale helsesystemer gjennom en omfattende spørreundersøkelse.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Nordisk nettverk for e-helseforskning (NeRN), en del av Nordisk Ministerråd og e-helsegruppen, har gjennomført en studie om nordiske innbyggeres opplevelser, bruk og holdninger til digitale helsesystemer.

Undersøkelsen ble gjort med over 5000 personer i Sverige, Norge, Danmark, Finland og Island i februar og mars 2023.

Hvordan bruker nordiske innbyggere e-helse?

Studiens hovedfokus er å utforske nordiske innbyggeres erfaringer og holdninger til digital helse, inkludert hvordan de får tilgang til og bruker disse tjenestene samt helsedata. Den gir dermed en foreløpig evaluering i forhold til strategier og visjoner formulert av Nordisk Ministerråd, med fokus på bærekraftige velferdsstater, helsefremming og inkludering av sårbare grupper.

Espen Nordheim, forskningskoordinator ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. (Foto: Priv.)

- Resultatene er spennende. Vi ser noenlunde like tendenser i de nordiske landene, men det er også noen interessante forskjeller. En stor gruppe er allerede digitale, men det er viktig at vi passer på de som ikke er digitale slik at det digitale utenforskapet ikke skaper større forskjeller, sier Espen Nordheim, forskningskoordinator i avdeling for helhetlige pasientforløp ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Hva sier undersøkelsen?

Resultatene i undersøkelsen avslører generelle trender, med viser at det store flertallet av innbyggerne benytter seg av digitale helsetjenester. Imidlertid viser undersøkelsen at rundt 10 prosent av de som svarte at de trenger hjelp eller assistanse til å ta i bruk de digitale løsningene, eller at de ikke bruker digitale e-helseløsninger i det hele tatt.

På spørsmål om de er enig i at de har tilstrekkelig tilgang til sine digitale helsedata på nettet, svarer innbyggerne i de nordiske landene slik:

  • Finland - 89%
  • Danmark - 83%
  • Sverige - 79%
  • Norge - 77%
  • Island - 67%

Rapporten viser også at to tredjedeler av finnene og islendingene utrykker tro på at digitaliseringen av helsevesenet kan bidra til å løse strukturelle problemer som helsevesenet står ovenfor, mens optimismen er litt lavere i de skandinaviske landene (42%-54%).

Deling av helsedata

Interessant er funnene knyttet til innbyggernes vilje til å dele personlige helsedata, spesielt for behandlingsformål og forskning. Innbyggernes samlede vilje til å dele data viser seg å være minst 10 prosentpoeng lavere til forskningsformål sammenlignet med individuelle behandlingsformål.

(Illustrasjonsbilde fra Colourbox)

Når det gjelder helsedata brukt til forskning, er gjennomsnittlig andel av befolkningen som er villig til å dele digitale helsedata om sin sykdomshistorie (59 %), diagnoser (57 %), medisiner/resepter (60 %), prøvesvar/laboratoriedata (56 %), vaksinering (60 %) og allergier (52 %).

I gjennomsnitt er det færre som er villige til å dele data om henvisninger, online-bestillinger og helsedata som de har samlet inn/generert på egen hånd. En tolkning av dette er at man er mer villig til å dele data som kan være nødvendig om man behøver behandling.

På tvers av landene er det 11 % av norske innbyggere og 15 % av finnene som ikke er villige til å dele noen av sine digitale helsedata til forskningsformål.

- Vi ønsker å se nærmere på disse funnene med tanke på utviklingen av et felles europeisk område for helsedata – European Health Data Space (EHDS), hvor målet er å fremme sikker tilgang til og utveksling av helsedata på tvers av landegrenser, sier Nordheim.

Nordmenn bruker digitale helsedata mindre enn sine nordiske naboer

Rapporten viser at finnene er de mest aktive brukere av egne helsedata i Norden for å forstå egen helse bedre. Nordmenn kommer dårligst ut når de blir spurt om tilgangen til digitale helsedata har hjulpet de til å forstå og håndtere helsen sin bedre?

Spørsmål: Har tilgang til mine digitale helsedata hjulpet meg til å forstå helsen min bedre?

  • Finland - 58%
  • Danmark - 46%
  • Island - 44%
  • Sverige - 43%
  • Norge - 33%

Spørsmål: Tilgang til digitale helsedata har hjulpet meg med å håndtere helsen min bedre.

  • Finland - 44%
  • Danmark - 38%
  • Island - 36%
  • Sverige - 35%
  • Norge - 29%

Undersøkelsen identifiserer også signifikante forskjeller i holdninger til digitale helsetjenester landene imellom, spesielt i forhold til oppfatninger om hvordan digitalisering påvirker helseulikhet, kvalitet og tilgjengelighet.

Studien gir ikke bare verdifull innsikt for beslutningstakere, men er også et viktig bidrag til den pågående dialogen om digitaliseringen av det nordiske helsesystemet.


Referanse:
Solbakken Nordheim, Espen. Pedersen, Rune. Lintvedt, Ove mfl.
A Nordic survey to monitor citizens use and experience with eHealth
DOI: 10.6027/temanord2023-541