Ny giv for helseteknologi
Flere store digitaliserings- og teknologiprosjekter innen helse og omsorg har gått på en smell. Nå er det optimisme rundt mindre prosjekter og stegvis endring.
Av frilanser Kristin Straumsheim Grønli
– Jeg har stor tro på fremtiden, sier Else Tobiassen, rådgiver i kommunesektorens organisasjon KS, avdeling for eHelse.
KS har fått en stadig mer sentral rolle i å sørge for at helse- og omsorgsektoren blir digitalisert og modernisert, gjennom blant annet å koordinere prosjekter, veilede og legge til rette for at kommunene samarbeider i nettverk.
En rekke rapporter og utredninger tegner et håp om at teknologien skal være med å redde samfunnet fra utfordringer som i verste fall kan få helse- og omsorgstjenesten til å bryte sammen.
Vilje til endring
Antallet eldre øker sterkt, og dermed også behovet for tjenester fra en allerede svært presset sektor. Tilgangen på arbeidskraft øker ikke. Regnestykket går ikke opp.
Helsepersonell og deres kompetanse må brukes mye mer effektivt enn før, og det blir færre ansatte per pasient, ifølge Helsepersonellkommisjonens offentlige utredning “Tid for handling” (NOU 2023:4).
Løsningene for å beholde eller styrke kvaliteten i tjenestene er investeringer i bygg, utstyr og digitale løsninger, samt bedre oppgavedeling og organisering i tjenestene, ifølge utredningen.
Ute i kommunene opplever Tobiassen optimisme rundt å ta i bruk helse- og velferdsteknologi.
– Det kan vi delvis takke korona-pandemien for, siden den førte til at flere digitale løsninger ble tatt i bruk. Men det handler også om at man i økende grad ser de store mulighetene, sier hun.
– Skjønner at de må
Optimismen står i kontrast til mylderet av triste nyhetsoppslag om store, kontroversielle e-helseprosjekter. Er arbeidet for å digitalisere og modernisere helse og omsorg endelig på vei inn i et spor som kan få opp farten på omstillingen?
Sammen med kommunene og Norsk helsenett har KS nettopp laget en ny modell for innføring av helseteknologi og nasjonale e-helseløsninger. Her står kommunale nettverk sentralt, i form av regionale grupper for e-helse.
Målet er å samle kompetanse og dyktige ressurser, samt sørge for bedre koordinering, kapasitet og forankring.
– Hos kommunene er det vilje til å endre på ting. De skjønner at de må, sier KS-rådgiver Tobiassen.
Hun understreker at det er enklere for kommunene å få forståelse for endring, når de kan støtte seg på og vise til forskning.
I nettverksprosjektet PROTECT har nordiske forskere samlet seg for å fremme og forene nordisk forskningsbasert kunnskap om helse- og velferdsteknologi. Du kan lese noen av deres konkrete råd i to faktabokser i denne saken.
Færre per pasient
Selv om det har gått tregt, har stadig flere kommuner skaffet seg et arsenal av teknologiske verktøy for å bedre og sørge for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.
Dette kan være teknologi som gjør det mulig for eldre å bo lenger hjemme, som medisindispensere eller digitalt tilsyn gjennom sensorer, gps eller kamera. Slikt kalles gjerne 'velferdsteknologi' eller 'trygghets- og mestringsteknologi'.
Det kan også være teknologi som gjør det mulig for fastleger og spesialisthelsetjenesten å observere og følge opp en pasient med en bestemt diagnose, mens pasienten er hjemme. Slike løsninger kalles gjerne digital hjemmeoppfølging.
Forvaltningen samler nå disse begrepene i betegnelsen 'helseteknologi', ved at Velferdsteknologiprogrammet går over til Helseteknologiprogrammet fra og med 2024.
Nedenfra og opp
Siden 2014 har Nasjonalt velferdsteknologiprogram vært et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet, med mål om å få flere kommuner til å ta slik teknologi i bruk. Her har tilnærmingen hele tiden vært ganske nedenfra og opp.
En viktig del av programmet har vært en tilskuddsordning hvor kommuner og fylkeskommuner har søkt støtte og til anskaffelse, innføring og utprøving, men ikke kjøp av løsninger.
Else Tobiassen i KS understreker at det handler mye om å hjelpe kommunene med nettverk og metodikk og systematikk for hvordan de kan gå frem, uten at det blir lagt så sterke føringer på arbeidet.
– Vi er et rikt land. Det gir rom for innovasjon og utprøving, istedenfor at noen setter foten ned og bestemmer at alle skal gå for én løsning, sier hun.
Samtidig er det viktig at kommunene lærer av hverandre. Derfor er arbeidet med kommunenettverk også en svært viktig del av programmet.
Må kobles til journal
God elektronisk pasientjournal og trygge systemer for informasjonsutveksling er grunnleggende forutsetninger for den digitale og teknologiske utviklingen av helse og omsorg.
– Teknologien må være koblet på journalsystemer, sier Line Helen Linstad, stipendiat og seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Hun er statsviter og forsker på den offentlige styringen av e-helse, med fokus på styringsmodellen som ble etablert i kjølvannet av stortingsmeldingen “Én innbygger – én journal” fra 2013.
Siden den gang har det vært et tydelig politisk mål at journalopplysninger skal kunne følge pasienter gjennom alle de snirklete gangene i helse- og omsorgstjenesten.
At dette målet fremdeles ikke er nådd, truer pasientsikkerheten og mulighetene for god behandling, ifølge flere planer og utredninger.
– En litteraturstudie jeg har gjort, viser at styringsmodeller innen e-helse er en kombinasjon av prosesser som går ovenfra og ned – som statlige ambisjoner, og prosesser som går nedenfra og opp – som medisinfaglige behov, sier Linstad.
Å finne en god balanse mellom disse ulike typene prosesser er ingen enkel sak.
– Helsesektoren har mange sterke aktører med makt, penger og ulike systemer. Å forsøke å ta statlig styring er en vanskelig balansegang, sier Linstad.
– Sterkt kritikkverdig
I 2021 konkluderte Riksrevisjonen med at arbeidet til både Helse- og omsorgsdepartementet og Direktoratet for e-helse hadde sterkt kritikkverdige svakheter.
En rekke sentrale aktører følte seg ikke tilstrekkelig hørt, som legeforeningen, sykepleierforbubndet og industrien. Riksrevisjonen konkluderte med at styringsmodellen ble brukt som en legitimerings- og konsultasjonsordning, fremfor en reell konsensusmodell.
Heller ikke forskningsmiljøene fikk noe særlig innflytelse på de nasjonale prioriteringene i utredningen av Én innbygger – én journal, ifølge Riksrevisjonen.
Sentrale fagmiljøer ble ikke tilstrekkelig involvert, blant andre Nasjonalt senter for e-helseforskning, Universitetet i Agder, SINTEF og Universitetet i Oslo.
– Det er mulig at tilliten kunne blitt opprettholdt om man hadde hatt flere offentlige høringsrunder på de ulike rapportene som ble produsert, sier Linstad.
Dette er i samsvar med Riksrevisjonens konklusjon om at høringer av vesentlige tiltak ble for lite brukt.
– Nå har staten i stedet overlatt ansvaret for styringen av arbeidet med kommunale journaler til KS og kommunene selv. De må bygge dette nedenfra og opp, sier Linstad.
KS kaller prosjektet Felles journalløft for kommuner. Norsk helsenett, som er nasjonal tjenesteleverandør for e-helse, er samarbeidspartner.
Økosystem
Ved siden av at viktige parter ikke ble tilstrekkelig hørt, klarte man heller ikke å fange opp raskt nok hvordan den teknologiske utviklingen gjorde åpne plattformer og økosystemløsninger mer aktuelle enn store og komplekse ferdigpakker.
Dagens konsensus er at plattform- og økosystemløsninger er fremtiden for helsesektoren, ifølge Riksrevisjonen.
Dette er systemer som vokser frem mer organisk, og mer nedenfra og opp – samtidig som kjernesystemer sørger for at data blir forsvarlig delt. Dette understøtter innovasjon og et økosystem av applikasjoner og tjenester fra mange forskjellige leverandører, ifølge Riksrevisjonen.
Bjørnar Alexander Andreassen er fungerende direktør for avdeling velferdsteknologi og rehabilitering i Helsedirektoratet. Han sier det etter hvert er mye praktisk erfaring med at velferdsteknologi kan gi gevinster i form av både spart tid for helsepersonell og økt kvalitet i tjenestene.
– Noen av de store og dyre e-helseprosjektene har ikke gitt effekten man håpet på. Nå er det ny giv rundt å ta ting mer trinnvis med små utviklingsprosjekter. Vi ser at vi er kommet et stykke på vei, men det går fremdeles for sakte, sier han.
Gevinster
Andreassen tror det er ekstra viktig at forskningsmiljøet setter søkelys på det overordnede samfunnsnivået, for å prøve å få frem kvantitativ kunnskap om eventuelle gevinster – for eksempel spart tid og lavere kostnader.
– Det er på dette området det er kommet minst forskning så langt, sier han.
Andreassen mener det er svært viktig med gode data som både dokumenterer selve innføringene, og hva dette gir av kostnader og gevinster for samfunnet på sikt. Han tror dette kan virke motiverende på politisk nivå.
– Da blir man tryggere på at det man investerer i og satser på. I dag har vi ikke denne oversikten. Når vi investerer på ett nivå – for eksempel velferdsteknologi i kommunene, blir det ikke samlet god nok informasjon om dette fører til gevinster på et annet nivå – for eksempel i form av færre sykehusinnleggelser, sier han.
Målsetningen for pasientjournal er fremdeles den samme, nemlig at pasientinformasjon skal være tilgjengelig for pasienter og helsepersonell på tvers av alle tjenestenivå.
Råd på samfunnsnivå
Dette er PROTECT-forskernes råd for helse- og velferdsteknologi på overordnet samfunnsnivå (se egne saker for forskernes råd på implementerings- og brukernivå):
1. Effekter og kostnader
– Bygg opp mer kunnskap om effektene, inkludert kostnader og besparelser.
– Bruk kvalitetsikrede metoder for å bygge kunnskap. Kombiner kvantitativ og kvalitativ tilnærming.
– Tenk bredt: å implementere og undersøke én enkelt løsning er ikke nok. Det trengs store kunnskapsprosjekter som dekker hele det nasjonale økosystemet.
– Løft perspektivet: hvordan påvirkes hele den økonomiske situasjonen av god helse og velferd?
2. Systematiske gjennomganger
– Lag gode, systematiske gjennomganger av det vi vet. Dette er avgjørende for beslutningstagere.
– Lag en klar kategorisering av løsninger. Dette trengs for systematisk kartlegging og vil gjøre det lettere å oppdage kunnskapshull.
– Finn kunnskapshullene, blant annet ved å involvere ulike interessenter.
– Gjør sammenlignende studier, for eksempel mellom kommuner eller land.
3. Å være i forkant
– Beslutningstagere må vise nasjonalt lederskap og gi støtte til endringsledelse i organisasjonene.
– Beslutningstagere kan ha nytte av framsynsaktivtet som scenariobygging og horisontskanning.
– Husk digital inkludering og faren for ekskludering: digitale ferdigheter må ikke tas for gitt.
Kilde: Proactive health and welfare technology for Nordic users and societies - A policy brief
Mer informasjon: