Diskriminering: en årsak til at helsetjenester ikke fungerer

Tekst: Oddny A. Johnsen

‒ Sykepleierforbundet har i årevis jobbet med bedre helsetjenester for pasienter med langvarige og komplekse diagnoser, og et av våre tre prioriterte mål er bedre oppgavedeling ved hjelp av teknologi og innovasjon, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder av Sykepleierforbundet. Hun er ikke fornøyd med hvordan for eksempel skrøpelige eldre eller kronikere følges opp i dagens helsetjeneste.

Må anerkjenne problemet

‒ Jeg mener vi ikke bare ser diskriminering med bakgrunn i alder, men også på grunn av kjønn, etnisitet og bosted. Vi ser livsår- og livskvalitetsforskjeller som er dramatiske. Det er for eksempel store forskjeller mellom Oslo Øst og Oslo Vest, og store forskjeller i tilbud og tilgjengelighet på helsetjenester mellom sør og nord, utdyper hun.

‒ Fortellingen om «Verdens beste helsetjeneste» er vektet inn mot landets akutt-tjeneste, som litt flåsete sagt er tilpasset menn mellom 40 og 60 år. Andre grupper, som for eksempel skrøpelige eldre, er avhengige av pårørende i så stor grad at vi ikke kan kalle det likeverdige helsetjenester.

Larsen er tydelig på at Norge er nødt til å satse langt mer på samhandlende tjenester.

‒ Det fulgte verken finansiering eller spesialisering med samhandlingsreformen. Du kan ikke få til tverrfaglig samhandling uten finansielle virkemiddel. Dette må på plass, men da handler det først og fremst om at vi må anerkjenne at dette som et problem: Det at vi behandler enkelte pasientgrupper mye dårligere enn andre og at pårørende må bære mye av belastningen rundt disse.

Trenger bedre verktøy

Sykepleierforbundet er mer enn klar for et verktøy a la det Dignity Care forsker fram, som kan gjøre det enklere å samhandle rundt en pasient på pasientens premisser.

‒ Pasientens behov må alltid ligge til grunn for alle beslutninger som tas, både av lege, sykepleier og annet helsepersonell. I dette ligger det også at vi bør bruke tilgjengelige verktøy for å øke befolkningens helsekompetanse. Slik kan de selv kan ta bedre valg for sin livssituasjon, i det som kan fremstå som et mylder av behandlingsløsninger, påpeker forbundslederen.

‒ Sentralt for samhandlingen er et felles språk mellom helsepersonell, som også er forståelig for pasienten. Samtidig må det offentlige ha eierskap i løsningen for å garantere likeverdighet i tjenestetilbudet. Skal vi lykkes med bedre samhandling må vi bevare sterke og offentlige helsetjenester, gjerne i en kombinasjon med gründere av helseinnovasjon og andre med gode løsninger og initiativ.

Sykepleierforbundet er også opptatt av bedre oppgavedeling, spesielt rundt pasientgruppene som trenger langvarig oppfølging av mange samtidige sykdommer. Ved å endre arbeidsmåter kan helsepersonell frigis til andre oppgaver. Riktig bruk av ressurser blir sentralt for norsk helsetjeneste i årene som kommer. Ikke bare i kroner og øre, men først og fremst for å ha nok tilgjengelig helsepersonell.

Helhet viktig for alle

Larsen påpeker at hun flere steder i landet ser at det opprettes teambaserte omsorgsmodeller som fungerer svært godt. Og at det er flere enn pasienten som opplever at det er mye positivt med slike nye måter å yte omsorg på.

‒ Forskning viser at det å legge til rette for helhetlig omsorg – det å få følge opp pasienten som en del av en helhetlig tjeneste, bidrar til å beholde helsepersonell i jobb. God samhandling er bra for opplevd pasientkvalitet, det er bra for livsår og livskvalitet, og ikke minst for arbeidshverdagen til helsepersonell, sier Lill Sverresdatter Larsen.