logo

Forskning

KS - Kommunesektorens organisasjon

Hvilke gevinster får kommunene av nye teknologier?

Terje Wistner fra KS ønsker seg følgeforskning for å dokumentere gevinster.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Skaper innovative samfunn tilpasset folks behov

Mastery, meaning and joy are important for everyone.
Mestring, mening og glede er viktig for alle.

Det haster med å skape samfunn som er gode å leve i, for folk i alle aldre – og ikke minst, de eldste innbyggerne. Nå utdannes folk tverrfaglig til nye helseteknologijobber. Disse framtidsyrkene finnes nesten ikke ennå, men er allerede viktige. Les intervjuet med professor Artur Serrano ved NTNU her.

Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus

Asynkron digital terapi gir effektiv hjelp

Many people appreciate communicating digitally with a therapist.
Mange setter pris på digital kommunikasjon med en terapeut.

Personer som har psykiske plager vil gjerne velge selv når de skal kommunisere digitalt med terapeuten. Hvis vi ser på ressursbruk og kostnader, fungerer dette også bra for terapeutene. I denne saken får du et innblikk i forskningen til psykologspesialist og forsker Tine Nordgreen, leder for Forskningssenter for digitale psykiske helsetjenester (SFI) ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen. Les om asynkron digital terapi her.

Webinar

Teknologi kan gi inkludering, men også ekskludering

How can people learn digital skills?
Hvordan gi folk trening i digitale ferdigheter?

Verden rundt oss blir stadig mer digital, og vi hører ofte om hvordan teknologi kan brukes til å øke inkludering i samfunnet. Men ifølge Margunn Aanestad, professor i e-helse på universitet i Agder, kan teknologi også øke ekskludering. En rapport fra Kompetanse Norge viser at 600 000 nordmenn er ikke-digitale, og står i fare for å bli ekskludert fra det digitale samfunnet. Les digital inkludering her.

Universitetet i Agder

Målrettede grep for å inkludere flere, sosialt og digitalt

Many people lack digital skills. It makes it challenging to keep up with digitalisation of services in the health sector and in society in general.
Mange innbyggere er analoge, og henger ikke med på digitalisering i helsesektoren eller samfunnet forøvrig.

En aldrende befolkning og rask utvikling av digitale innbyggertjenester gjør at sårbare personer faller utenfor det digitale fellesskapet. I denne saken deler professor Elin Thygesen fra Universitetet i Agder flere viktige erfaringer. Å motvirke ensomhet og å gi eldre grunnleggende teknologikompetanse er blant målene. Les om teknologisk kompetanse her.

Nasjonalt senter for e-helseforskning

Hjemmesykepleien møter ikke alltid en måket innkjørsel når de kjører ut til en beboer

Home care workers face several challenges when driving out to users to provide care, guidance and medication
Ansatte i hjemmetjenesten møter flere utfordringer når de kjører ut til brukere for å gi stell, veiledning og medisiner.

Forskerne skal se på hvordan man kan tette hullene i hjelpesystemet til beste for pasienten. Marte Broks er rådgiver ved Nasjonalt senter for e-helseforskning og overlege ved geriatrisk seksjon på Universitetssykehuset Nord-Norge. Hun behandler de eldste og skrøpeligste pasientene, som ofte har ulike sykdommer og behov for oppfølging over tid. Les historien om hjemmetjenesten her.

Høgskolen i Østfold

Hybrid arrangement - Digitale intervensjoner for autisme og depresjon

Det er typisk at folk med Asperger syndrom sliter med sosiale interaksjoner og har færre interesser og aktiviteter. Det er ikke vanlig med forsinkelse i språk eller kognitive evner. Hvilken forskning finnes om koblingen mellom sosiale medie, autisme og fysisk aktivitet? Sosiale medie apper kan brukes til å øke fysisk aktivitet. Men det er lite forskning på området. Det er også interessant å observere hvordan folk forholder seg til virale innlegg om autisme. Vi lærer om hvordan depresjon kan behandles via internettet. Det ser lovende ut, men er ikke nødvendigvis det riktige valget for alle.

Åpne lenkene for å se på presentasjonene:

Senter for fremtidig helse

Bedre helseinnovasjoner ved bruk av et forskningsbasert rammeverk

Arbeidsgruppe jobber rundt et bord.

Step Up er en forskningsbasert rammeverk for å ta bedre valg om effekten til en innovasjon, tidlig i prosessen. Bruk aktivitetene på engasjerende workshoper som samler perspektivene til brukere, ansatte, klinikkere, ledere og beslutningstakere.

Å forme fremtidens helsetjenester krever lederskap. Sjekk ut aktivitetene som er rettet mot helseledere.

Universitetet i Agder

Prøv før du kjøper!

Hvordan kan du finne riktige hjelpemidler, hvis du ikke vet at de eksisterer? Innbyggere kan besøke visningsarenaen for velferdsteknologi på Universitetet i Agder. Her kan vi oppleve teknologi som kan gi oss selvstendighet og mulighet til å bo hjemme lenger.

I4Helse-bygget er en møteplass for innbyggere, innovatører, forskere og studenter. I tillegg til visningsarenaen, innholder bygget en lab for utvidet virkelighet, en boligsimulator og en lab for brukervennlighet. Sammen kan besøkende, ansatte og studenter teste velferdsteknologier og finne opp enda bedre løsninger.

Se hva hvert rom kan tilby i filmen under.

OsloMet - storbyuniversitetet

Hjemmebasert barnepalliasjon

Barnepalliasjon utgjør en pasientgruppe som ofte har komplekse tilstander og sammensatte behov. CHIP homeTec undersøker muligheter for bruk av teknologi i hjemmebasert barnepalliasjon fra perspektivene til barnet og familien, helsepersonell, samt de etiske, juridiske og sosiale aspektene relatert til helseteknologi. Få en smakebit på etiske utfordringer med teknologi og barnepalliasjon i denne videoen.

Vestlandsforsking

Teknologi og samfunn

E-helse innebærer store og komplekse utfordringer for samfunnet. I denne videoen møter du Hilde Corneliussen fra Vestlandsforsking. Hva mener hun er nøkkelen til å løse disse utfordringene?

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Persontilpasset helsetjenester

Når en helsetjeneste tilpasses personen, kan vi utnytte deres ressurser, samtidig som vi frigjør tid hos helsepersonell. Stipendiat Nina Kongshaug ved NTNU undersøker dette i digital hjemmeoppfølging av kreftpasienter. De kan rapportere om bivirkninger gjennom en app, eller ringe inn til sykehuset ved behov.

Vestre Viken HF, Nasjonalt senter for e-helseforskning og OsloMet

Fra KI prat til klinisk praksis

Forskerne fulgte med når Vestre Viken HF innførte kunstig intelligens på røntgenavdelingen. Det var en ny type anskaffelse, og det må vi ta læring av.

Universitetssykehuset Nord-Norge

Kunstig intelligens kan tolke din pasientjournal

Illustrasjonsbilde av en lege som jobber med data.
Norske forskere har utviklet et system, foreløpig innen kirurgisk behandling av mage og tarm, som kan foreslå klassifisering av pasientens sykdom.

Helsepersonell bruker et internasjonalt sett med koder for å dokumentere diagnosen en pasient har fått. Ofte vil klinikere registrere feil koder, eller ikke få med alle passende koder. Det anslås en feilprosent på opp mot 20-30 prosent. Derfor jobber forskere med å utvikle en kunstig intelligens modell som kan bidra i dette arbeidet, uten at klinikere blir enda mer belastet. Les artikkelen om hvordan kunstig intelligens tolker pasientjournalen din.

UiT Norges arktiske universitet

Verden trenger flere medisinske informatikere! ... En hva for noe?

Medisinsk informatikk handler om e-helse, altså bruk av teknologi innenfor medisin, helse og omsorg. Sjekk ut denne filmen under for å se spennende prosjekter som studenter og forskere skaper i lag.

Kreftforeningen

Presisjonsmedisin og kreft

Ved å ta en gentest, kan du få kreftbehandling som er skreddersydd til deg og din kreftsykdom. Ingrid Stendstadvold Ross fra Kreftforeningen gir en kjapp innføring i presisjonsmedisin sin rolle i kreftbehandling.