Pasientens legemiddelliste og kjernejournal i sykehjem og hjemmetjeneste

Prosjektbeskrivelse

Riktig informasjon om en pasients medisinbruk gjør det mulig å behandle og forebygge mange medisinske tilstander. I dag har ikke helsepersonell umiddelbar tilgang til en oppdatert, komplett og korrekt liste over pasientens forskrevne medisiner, noe som øker risikoen for feil medisinering. Medisin-relaterte problemer som bivirkning, feil bruk og feil medikament har alvorlige innvirkninger på pasientsikkerhet, da det kan redusere livskvalitet, forårsake sykdom, død og øke kostnadene i helsevesenet. Helsemyndighetene i Norge investerer i flere digitale intervensjoner for å øke pasientsikkerheten, kvaliteten på helsetjenesten og effektiviteten i medisinhåndteringsprosessen. Å dele oppdatert medisininformasjon gjennom hele pasientforløpet, mellom de ulike organisasjoner og nivå, er en av de prioriterte områder i den norske e-helsestrategien, og en nasjonal felles legemiddelliste (Pasientens Legemiddelliste) er det overordnede målet.

De nasjonale e-helseløsningene Kjernejournal (KJ) og Pasientens Legemiddelliste (PLL) innføres i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Videreutviklingen av kjernejournal til å inkludere pasientens legemiddelliste og samtidig gi direktetilgang til fastleger, helsepersonell i sykehjem, og hjemmetjeneste forventes å medføre store endringer i utførelse av tjenestene og med hensyn til pasientsikkerhet og kvalitet.

Denne studien fokuserer på erfaringer og effekter for ansatte og pasienter i sykehjem og hjemmetjeneste før, under og etter innføring av PLL og KJ. Dette inkluderer deres samhandling med fastleger, farmasøyt, sykehusansatte, andre aktuelle aktører samt pasient og pårørende. Syv kommuner er inkludert i studien pr 2023.

Mål

Overordnet mål for studien er å produsere forskningsbasert kunnskap om erfaringer og effekter for helsepersonell og pasienter før, under og etter innføring av de nasjonale løsningene kjernejournal og pasientens legemiddelliste i sykehjem og hjemmetjeneste. Hovedfokus er pasientsikkerhet og kvalitet.

I 2021 ble prosjektet utvidet til å også omhandle PLL i sykehus. Dette inkluderer sykehusene Haukeland og Haraldsplass, som prøver ut PLL fra og med 2022/2023, før en nasjonal innføring fra og med 2024-. De beskrevne delmål inkluderer hovedprosjektet og PLL i sykehus.

Delmål:

Undersøke hvordan helsepersonell arbeider for å innhente og videreformidle informasjon om pasienters legemiddelbruk, hva hemmer og fremmer dette arbeidet
Undersøke tidsbruk på samstemming av legemiddellister
kartlegge grad av uoverenstemmelser i pasienters legemiddelliste ved innleggelse/utskrivelse av sykehus
Undersøke helsepersonells samhandling mellom de ulike deler av pleie- og omsorgstjenesten; herunder fastleger – hjemmesykepleie-sykehjem, farmasøyt og sykehus (samt andre aktuelle aktører)
Kartlegge hva som hemmer og fremmer helsepersonells bruk av PLL og KJ
Få kunnskap om pasienters erfaringer og nytte av tilgang til egne helseopplysninger, informasjon, samhandling med helsepersonell og egen legemiddelhåndtering

Metode

Studien(e) er delt inn i 3 delstudier: førstudie, mellom- og etterstudie. Hver delstudie har et tverrsnitts-design der man kartlegger helsepersonell (leger, sykepleiere og farmasøyter) tilknyttet sykehjem, hjemmetjeneste og sykehus, samt pasienters erfaringer før, under og etter innføring av kjernejournal og pasientens legemiddelliste.

For å få dybde- og breddeforståelse av forskningsspørsmålene i studien, brukes både kvalitative og kvantitative metoder både til helsepersonell og pasienter.