logo

Presenterte prototype av DigiTeam

Dignity Care presenterte på sitt nettverksmøte i oktober den aller første versjonen av prototypen DigiTeam. Det digitale samhandlingsverktøyet skal testes i en randomisert kontrollert forskningsstudie (RCT) ved hjelp av skuespillere og helsearbeidere.

Professor Aslak Steinsbekk presenterte status i forskningsprosjektet Dignity Care for pasientpartnere og samarbeidspartnere. Dignity Care samarbeider bredt både med offentlige organisasjoner og tjenester, og med IKT-industrien. Bakerst med hånden i været, prosjektleder Gro Rosvold Berntsen.  Foto: Oddny J. Johnsen
Professor Aslak Steinsbekk presenterte status i forskningsprosjektet Dignity Care for pasientpartnere og samarbeidspartnere. Dignity Care samarbeider bredt både med offentlige organisasjoner og tjenester, og med IKT-industrien. Bakerst med hånden i været, prosjektleder Gro Rosvold Berntsen. Foto: Oddny J. Johnsen

Forskningsprosjektet Dignity Care har som mål å finne ut hva slags standard innhold og funksjonalitet som bør være på plass i samhandlingsverktøy for helsetjenesten. For å få dette til, er de i ferd med å utvikle en prototype de kaller DigiTeam. Ideelt sett ønsker de at alle offentlige tjenester skal kunne samhandle med og rundt en person med mange og ulike diagnoser og hjelpebehov, i et digitalt verktøy. Men Dignity Care har valgt å starte med å lage pasientcaser som kun helsetjenesten skal samhandle om. Disse er basert på virkelige pasienter og hendelser.

Tester effekten

‒ I utgangspunktet skulle vi gjerne inkludert flere tjenester i prototypen, men det ble rett og slett for vanskelig å få til nå. Bare det å få tak i og tilrettelegge pasientjournaler fra kommuner og sykehus for bruk i prototypen, er særdeles tids- og ressurskrevende. Mange av våre pasientpartnere har mer enn tusen sider i sin pasientjournal, og det meste leveres ut på papir, forklarer prosjektleder Gro Rosvold Berntsen i Dignity Care. Hun er til daglig professor ved Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE). Berntsen har forsket på og adressert hvordan helsetjenesten behandler, og ikke minst samhandler, rundt kronisk syke pasienter i en årrekke.

For å teste hva et digitalt verktøy minimum må inneholde for at helsepersonell med ulike oppgaver skal samhandle godt, skal Dignity Care gjennomføre en randomisert kontrollert forskningsstudie (RCT). Helsepersonell som deltar i studien blir delt i to grupper: Den ene gruppen skal løse en samhandlingsutfordring med tilgang til vanlige verktøy. Den andre gruppen skal løse samme utfordring ved hjelp av DigiTeam. Deretter sammenlikner forskerne hvordan gruppene løser oppgavene. Skuespillere skal spille de ulike pasientene som har behov for samhandlende tjenester.

‒ Å løse utfordringen med å få til god samhandling rundt pasienter med mange og kroniske diagnoser er vanskelig. Vi ser allerede at vi ikke kan få med alt vi ønsker oss, men vi kan ikke la det beste bli det godes fiende, oppsummerer prosjektlederen.

Fire pasienter og to pårørende deltar i Dignity Care. Dette er personer som daglig kjenner på den utfordringen det er å ikke bare skulle mestre et liv med flere kroniske lidelser og omfattende hjelpebehov, men samtidig måtte bruke mye tid og krefter på enten å få tak i riktig hjelp, eller å få den til å fungere hensiktsmessig.

‒ Målet er å rekruttere flere, spesielt personer som har tjenester fra både kommune og sykehus, slik at vi kommer opp i 10 pasientpartnere totalt, sier Berntsen.

Nettverksmøtet besto av både foredrag og gruppearbeid for å gi innspill til uavklarte spørsmål i forskningen. For eksempel hvordan pasientstemmen bør ivaretas i et samhandlingsverktøy. Foto: Oddny J. Johnsen

DigiTeam i test i 2023

Forskningsprosjektet er delt inn i ulike arbeidspakker. Fram til nå er pasienthistoriene og pasientjournaldokumenter hentet inn. Samtidig pågår utviklingen av prototypen for fullt.

‒ Planen er at prototypen skal være ferdig i løpet av første kvartal neste år, og at RCT-en kan starte i løpet av tredje kvartal i 2023, opplyser Aslak Steinsbekk. Han er prosjektets nestleder og jobber til daglig som professor i medisinske atferdsfag og Helsetjenesteforskning ved NTNU.

Forskningsgruppen i Dignity Care er bredt sammensatt med forskere både fra NSE, NTNU og Sintef. I tillegg har de knyttet til seg et omfattende nettverk av partnere både fra offentlig og privat virksomhet, inkludert for eksempel Helsedirektoratet, Norsk helsenett, Kommunenes Sentralforbund, Helseplattformen, DIPS, Helse Nord og Tromsø kommune.

Torbjørn Torsvik ved NSE har hovedansvaret for utviklingen av prototypen. I den skal ulik informasjon filtreres og gjøres tilgjengelig. Mye handler om å få verktøyet til å gi en rask og relevant oversikt, enten brukeren er spesialist ved sykehuset eller assistent i hjemmetjenesten.

‒ I prosjektet vårt skal vi samle data fra mange ulike kilder, men det er ikke sikkert at du får bedre oversikt om du har tilgang til alt! Vi har for eksempel en pasientjournal som alene er på 2200 sider. Vi snakker om Harry Potter, bind 1, 2, 3 og 4! smiler Torsvik, og fortsetter:

‒ Det blir viktig å raskt kunne hente ut informasjon som er relevant for det som skjer med pasienten akkurat nå. Men selv om vi tilrettelegger for å filtrere ut informasjon, mister du aldri det du filtrerer ut. Det vil du fortsatt ha tilgang til, forklarer Torsvik.

Deltagerne i Dignity Care må også avklare viktige prinsipper og elementer for forskningsstudien. For eksempel hvordan samhandling rent konkret skal måles i RCT-en. I tillegg diskuterer de hvordan pasientens stemme bør ivaretas i DigiTeam.

Foto: Oddny J. Johnsen

Leverer en «innholdsfortegnelse»

Sluttleveransen fra Dignity Care skal ikke inneholde noen prototype, men en ideell funksjonsbeskrivelse for et digitalt samhandlingsverktøy beregnet på komplekse pasientforløp. En slags innholdsfortegnelse på hva som minimum bør være på plass.

Flere, ikke minst IKT-industrien, begynner å få øynene opp for at helsetjenesten trenger verktøy som både hjelper dem og tvinger dem til å jobbe smartere rundt de mest komplekse pasientene. Denne pasientgruppen er relativt liten, ifølge forskning rundt 10 prosent av alle pasientene i Norge. Men dårlig organisering og lite samhandling gjør at helsetjenesten bruker om lag 65 prosent av alle sine ressurser på denne vesle pasientgruppen!

Når et team koordinerer innsatsen klarer de å forebygge akutte hendelser, og pasienten kan ofte bo hjemme og klare seg godt. Uten samhandlende tjenester utvikler pasientene oftere alvorlig sykdom, og må stadig akuttinnlegges på sykehus. Forskning viser at når pasienter får koordinerte helsetjenester, så lever 43 prosent av dem lenger enn pasienter som mottar vanlige helsetjenester.

‒ Noe av det viktigste vi i Aidn kan jobbe med å få til bra, er samhandlingen som går på tvers av tjenester og ulike fagroller. Da må vi sørge for at de ulike rollene ser det samme helhetlige bildet av pasienten, og kan jobbe for et felles mål. Først da kan vi unngå at tjenestene sitter i «siloer» og jobber stykkevis og delt, sier Åshild Drønen Herdlevær. Hun er tjenestedesigner i Aidn, et nystartet norsk selskap som forsøker å tenke helt nytt rundt innholdet i en pasientjournal. Aidn er et selskap i samme konsern som DIPS, og deltar som en av partnerne i Dignity Care.

Åshild Drønen Herdlevær er tjenestedesigner i Aidn, en samarbeidspartner som forsøker å lage verktøy for bedrer samhandlingen i helsetjenesten. Foto: Rune Stoltz Bertinussen