Skygger suksess-prosjekt for å revolusjonere pasientjournalen

‒ Vi er partner i Dignity Care, fordi vi i likhet med dette forskningsprosjektet ønsker å utvikle en helt ny måte å tenke pasientjournal på, erklærer Morten Moe Gjendemsjø. Han leder satsingen i Aidn, som er et av selskapene i konsernet Kernel. Aidn er dermed en «søster» av DIPS og DIPS Front, som i flere tiår har levert pasientjournal til henholdsvis sykehus og kommuner.

‒ Dignity Care har en 100 prosent match med det vi i Aidn ønsker å oppnå. Vår visjon er at helsetjenesten er koordinert og at pasientene møter en sammenhengende tjeneste. Vi tenker at fremtidens kommunehelsesystem setter pasienten i sentrum. Aidn vil derfor lage en pasientsentrisk kommuneløsning, hvor hele helsetjenesten jobber med pasientens plan på tvers. Dermed lager vi ingen ny journal for kommunen, vi lager pasientens journal med kommunehelsetjenesten som en av brukerne, forklarer Gjendemsjø.

Skygger PSHT

I prosessen har Aidn sendt utviklere og designere til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). UNN og kommunene Tromsø og Harstad startet med å utvikle Pasientsentrerte helsetjenesteteam (PSHT) allerede i 2013. De ønsket å koordinere ressursene sine bedre rundt pasienter med komplekse sykdommer og langvarige helsetjenestebehov.

PSHT tar utgangspunkt i hvilket helsemessig behov pasienten selv definerer som viktigst å løse, for å ha et godt liv. Deretter jobber teamet for at helsetjenesten skal fungere helhetlig og forebyggende rundt pasienten for å oppnå målet. Resultatet er mindre alvorlig sykdom, og færre akuttinnleggelser på sykehus.

PSHT er eksempelet både den forrige og den nåværende helseministeren trekker fram når de snakker om «fremtidens helsetjeneste». For forskning viser at så mange som 43 prosent av pasientene lever lengre når de behandles etter PSHT sine prinsipper, kontra de som får ukoordinerte og dermed vanlige helsetjenester.

‒ Hadde PSHT vært en medisin, ville det vært ansett som uetisk å ikke gi den til alle umiddelbart, sier professor Gro Rosvold Berntsen som er prosjektleder i Dignity Care. Hun har tidligere forsket på metodene og resultatene i PSHT.

‒ PSHT har klart å fornye arbeidsprosessene rundt sine pasienter, men har etter 10 år fortsatt ingen digital støtte i det de gjør. Det nærmeste de har kommet et felles digitalt system, er at de har to PC-er stående ved siden av hverandre: En med tilgang til sykehusets pasientjournal og en med tilgang til den kommunale, forklarer Berntsen.

Designdrevet utvikling

‒ Noe av det viktigste vi som selskap kan jobbe med å få til bra, er samhandlingen som går på tvers av tjenester og ulike fagroller. Da må vi sørge for at de ulike rollene ser det samme helhetlige bildet av pasienten, og kan jobbe for et felles mål. Først da kan vi unngå at tjenestene sitter i «siloer» og jobber stykkevis og delt, sier Åshild Drønen Herdlevær, som er tjenestedesigner i Aidn. Hun er en av de som har analysert PSHT og de ulike prosessene de har i gang rundt en pasient, for å finne ut hvordan dette bør støttes digitalt.

‒ Tankegangen vår er som følger: Hvis vi klarer å lage et system som fungerer for de komplekse pasientene, så vil vi samtidig løse det som er enkelt, sier Herdlevær.

Metoden som Aidn jobber etter kalles designdrevet utvikling. Det betyr at de tar utgangspunkt i de som skal bruke verktøyene, og studerer deres arbeidsprosesser for å se hva de har behov for og hvordan digitale løsninger kan forenkle arbeidshverdagen. Deretter lager de tidlig en enkel prototype på en løsning, som brukerne kan teste og komme med tilbakemeldinger på. Prototypen testes og oppdateres helt til den blir et ferdig produkt.

‒ Anskaffelser i helsetjenesten er i dag enten beskrevet ut fra det verktøyet man allerede har, eller som et fremtidsbilde man ikke er helt sikker på hvordan ser ut. I Aidn er vi privilegerte fordi vi har eiere og investorer som tror på dette markedet, og fordi vi får samarbeide tett med helsepersonell som ser hvordan helsetjenesten ideelt sett kan fungere, forklarer Gjendemsjø.

Ti kommuner har hittil signert innovasjonsavtaler med selskapet. Disse tester prototypene fra Aidn i behandlingssituasjoner med reelle pasienter.

Risikerte å motarbeide hverandre

‒ Normalt deler kommunene tjenestene sine inn i ulike virksomheter. De har som regel et tildelingskontor som innvilger pasientene tjenester som for eksempel fysioterapi, hjemmetjeneste og digital hjemmeoppfølging. Men selv om alle tjenestene bruker samme journalsystem, så lager alle hver sin behandlingsplan på pasienten, og har ulike fokusområder. Noen fokuserer på ernæring, noen på det medisinske, noen på hygiene. Planene er ikke koordinerte, selv om tjenestene leveres fra samme kommune. Det betyr at den ene tjenesten i praksis kan bryte ned en annen tjeneste sitt tiltak uten å vite om det! Vi ønsker å lage et system hvor alle tjenestene kan se målene som pasienten har, og at de så kan hjelpe hverandre med å nå de målene. Nå risikerer man strengt tatt å gjøre det motsatte, forklarer Morten Moe Gjendemsjø.

De senere år har det vært utviklet en rekke gode, digitale løsninger for helsetjenesten gjennom ulike forsknings- og innovasjonsprosjekt. Men ofte stopper løsningen når prosjektet er over, og blir aldri til nye produkt for helsetjenesten.

‒ Hvorfor er det slik?

‒ For at en innovasjon som faktisk får effekt for helsetjenesten skal bli en ferdig løsning som blir satt i produksjon, må løsningen være en del av produktstrategien og samsvare med det industrien selv har tenkt å gjøre. Innovasjon og forskning må gå hånd i hånd med det industrien har som mål, forklarer Gjendemsjø.

Han mener Dignity Care sitt ønske om å lage en digital standard for tverrfaglig samhandling, er «spot on» med det de forsøker å gjøre i Aidn.

‒ Gjennom å være partner i Dignity Care, håper vi å få ta del i den innsikten forskningsprosjektet gir og at de vil forske på anvendelsen av vår løsning, sier Gjendemsjø.